Faktaboks

Rødt

R

Organisasjonstype
Forening/lag/innretning
Forretningsadresse
Oslo
Daglig leder
Benedikte Hansen (partisekretær)
Styreleder
Marie Martinussen (partileder)
Logo
Logo
Av .
Rødts stortingsgruppe i 2021.
Rødts stortingsgruppe fra 2021: Øverst fra venstre: Tobias Drevland Lund, Hege Bae Nyholt, Sofie Marhaug, Mímir Kristjánsson og Geir Jørgensen. Foran fra venstre. Marie Sneve Martinussen, Rødt-leder Bjørnar Moxnes og Seher Aydar.
Rødts stortingsgruppe i 2021.
Av /NTB.

Rødt (R) er et norsk politisk parti, stiftet i 2007. Etter at Arbeidernes Kommunistparti (AKP) og Rød Valgallianse (RV) ble nedlagt, dannet de samme miljøene Rødt for å samle kreftene på ytterste venstrefløy i Norge.

Fra 2023 er Marie Sneve Martinussen partileder. Charlotte Therkelsen er nestleder og Reidar Strisland er partisekretær.

Formål og ideologi

Rødt er et sosialistisk parti som har internasjonal solidaritet som en fanesak. Kamp mot undertrykking, krig og rasisme står sentralt i partiets program. Rødt har et klasseløst samfunn som mål, og vil avskaffe kapitalismen ved at «arbeiderklassen overtar styringen», som det heter i prinsipprogrammet. Kampen mot sosiale og økonomiske forskjeller nasjonalt har høyeste prioritet. Rødt kaller seg også et feministisk parti som ønsker full likestilling på alle felt.

Hovedsaker og praktisk politikk

Kamp mot «velferdsprofitørene» er en rød tråd i partiets praktiske politikk. Rødt sier nei til at private, kommersielle aktører skal eie og drive for eksempel barnehager og sykehjem. Slik virksomhet skal bare drives av det offentlige eller av ideelle organisasjoner.

Rødt vil ha nasjonal kontroll over all norsk kraftproduksjon ved blant annet å melde Norge ut av det europeiske energibyrået ACER. Partiet vender tommelen ned for å bygge flere kraftkabler til utlandet. Det vil heller ikke åpne for nye letetillatelser etter olje og gass på norsk sokkel, og sier nei til å åpne nye, drivverdige felt. Rødt er også skeptisk til å satse på vindkraft. For å løse energiproblemet på lengre sikt satser partiet på andre typer fornybar energi, energiøkonomisering og ved å si nei til elektrifisering av oljeinstallasjoner på sokkelen.

Partiet Rødt er en sterk tilhenger av at staten skal eie sykehusene, og at også forretningsbankene skal være i offentlig eie. På samferdselssektoren ønsker Rødt å bygge ut høyhastighetsjernbane fremfor å satse på å utvide veier og flyplasser.

Rødt ønsker at asylsøkere skal få rett til å arbeide mens de venter på å få asylsøknaden behandlet. Partiet vil også ha slutt på at statsborgerskap kan tilbakekalles. I kampen mot sosial dumping vil Rødt erstatte EØS-avtalen med en handelsavtale for dermed å få bedre kontroll med lønns- og arbeidsvilkår ellers. Partiet stiller også krav om norske lønns- og arbeidsvilkår for utenlandske arbeidere. Rødt er imot norsk EU-medlemskap, og vil på sikt si opp medlemskapet i NATO.

Rødt går inn for sekstimers normalarbeidsdag (30 timers arbeidsuke) med sikte på å gi arbeid til flere og for at det skal bli lettere både for menn og kvinner å kombinere full stilling med familielivet.

Historikk

De første lederne

Torstein Dahle
Partileder fra 2007 til 2010 var RVs tidligere leder Torstein Dahle.
Torstein Dahle
Av /NTB.

Av formelle grunner stilte Rødt i 2007 til valg under navnet Rød Valgallianse. I 2009 stilte de for første gang til valg under sitt nåværende navn. Partileder fra 2007 til 2010 var RVs tidligere leder Torstein Dahle, mens AKPs leder Ingrid Baltzersen ble nestleder. I 2010–2012 var Turid Thomassen leder.

Skuffende valg i 2009

Stortingsvalget i 2009 ble en skuffelse for partiet. Rødt klarte ikke å utnytte at de var det eneste partiet til venstre for den rødgrønne regjeringen. Partiet fikk om lag 36 000 stemmer (1,3 prosent). Partiet var likevel ikke så langt unna et stortingsmandat i Oslo (manglet om lag 1200 stemmer).

Stortingsvalget i 2013 endte med en ny skuffelse for partiet. Rødt fikk 1,3 prosent av stemmene og ingen mandater på Stortinget.

Opptur ved lokalvalgene

Lokalvalgene både i 2015 og 2019 ga Rødt et kraftig oppsving. Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2019 var partiet på linje med regjeringspartiene Venstre og Kristelig Folkeparti i antall avgitte stemmer. I 2015 var det en fremgang fra 1,5 til 2,0 prosent ved kommunevalget, og tilsvarende fra 1,7 til 2,2 prosent ved fylkestingsvalget. I 2019 økte oppslutningen om Rødt til 3,8 prosent ved kommunestyrevalget og til 3,9 prosent ved fylkestingsvalget. Mens partiet fikk vel 46 000 stemmer ved kommunevalget i 2015, økte antallet til vel 101 000 i 2019.

Gjennombrudd i 2021

Tidligere partileder Bjørnar Moxnes var i stortingsperioden 2017–2021 eneste representant fra Rødt, innvalgt fra Oslo. Rødt fikk 2,4 prosent av stemmene på landsplan i 2017 (1,3 prosent i 2013). I Oslo fikk partiet 6,3 prosent (3,2 prosent i 2013).

Ved stortingsvalget i 2021 fikk Rødt sitt gjennombrudd som et betydelig nasjonalt parti og fikk for første gang en oppslutning over sperregrensen. Partiet fikk 4,7 prosent av stemmene (2,3 prosentpoeng over resultatet fra 2017) og økte antall stortingsrepresentanter fra én til åtte. Fire av disse var utjevningsmandater.

Våpenstøtte til Ukraina

Etter Russlands invasjon i Ukraina i februar 2022, oppstod det en diskusjon om norsk våpenstøtte til Ukraina i Rødt. Partiet delte seg i to leire, og på landsmøtet i april 2023 konkluderte flertallet med å si ja til våpenstøtte – med noen begrensninger. Partiet holder fast på sin NATO-motstand, og det var ingen forslag om å endre partiets syn på NATO på landsmøtet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

Rødt
Sektorkode
7000 Ideelle organisasjoner
Næringskode(r)
94.920 Partipolitiske organisasjoner

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg