Funn fra paleolittisk tid er hovedsakelig fra de sørlige områder. Det er funnet rester av neandertalmennesket i Kaukasus. Paleolittiske boplasser fra perioden 30 000–10 000 år tilbake har imidlertid en videre utbredelse.
Under istiden har menneskene for en stor del jaktet på mammut og andre store landdyr. I motsetning til boplassfunnene fra Vest-Europa, som fra denne tiden ofte er fra huler, er de russiske fra åpne boplasser. Det er funnet spor etter hus. Ved slutten av istiden kunne disse bli meget lange og velbygde. De eldste boplassene fra Sibir er om lag 20 000 år gamle og skriver seg fra området ved Bajkalsjøen. Her er det funnet spor etter hytter.
I tiden mellom 25 000 og 20 000 før nåtid finner man gjerne graver der den døde har blitt utstyrt med redskaper av flint, perler og hengesmykker. Dessuten er det funnet små steinblokker med innrissede dyrefigurer.
Menneskene i de nordlige strøk har vært kledd i skinndrakter med fastsydd hette og mokasiner sydd i ett med buksene. Rekonstruksjoner av drakten er basert på funn av små kvinnestatuetter. Også lenger sør er det gjort en rekke gravfunn. De døde har vanligvis vært dekket med rød oker. Den kunstneriske uttrykksform er representert ved små «Venus-figurer», i helleristninger fra Sibir og malerier fra huler i Sør-Ural.
Russland dekker et uhyre stort og geografisk uensartet område, og i neolittisk tid kom det derfor til å utvikle seg forskjelligartede kulturgrupper basert på ulike ervervsformer. Nord for løvskogsområdet, i sump- og barskogsområdet – levde ulike jeger- og fiskergrupper. På tundraen holdt reinjegere til. I løpet av 3. årtusen oppstod afanasjevokulturen i Jenisejdalen i Sør-Sibir. Menneskene var februkere og jegere. De gravla sine døde i hauger.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.