| Andrej Rjubljov |
1360/70–1427/30 |
Munk og ikonmaler; den mest kjente av ikonmalerne |
| Stenka Rasin |
Død 1671 |
Russisk donkosakk, deretter leder for en omfattende bonde- og kosakkoppstand i det sørøstlige Russland 1670–71 |
| Peter 1 den store |
1672–1725 |
Tsar fra 1682, gjorde Russland til en av Europas dominerende stormakter, flyttet hovedstaden til den nyanlagte St. Petersburg |
| Christian Goldbach1 |
1690–1764 |
Matematiker, viktige tallteoretiske arbeider |
| Mikhail Lomonosov |
1711–65 |
Forfatter og naturvitenskapsmann; tok initiativet til universitetet i Moskva |
| Jemeljan Pugatsjov |
Død 1775 |
Leder av den store russiske bondeoppstanden 1773–75 |
| Katarina 2 den store |
1729–96 |
Keiserinne fra 1762 til sin død. Styrtet sin gemal, Peter 3, og godkjente at han ble drept. |
| Nikolaj Lobatjevskij |
1793–1856 |
Matematiker; en av de første til å konstruere en ikke-evklidsk geometri |
|
|
|
| Aleksandr Pusjkin |
1799–1837 |
Forfatter; skaperen av den moderne russiske litteratur |
| Mikhail Bakunin |
1814–76 |
Revolusjonær; 1800-tallets fremste forkjemper for anarkismen |
| Marius Petipa |
1818–1910 |
Koreograf; bl.a. Svanesjøen (1895) |
| Ivan Turgenjev |
1818–83 |
Forfatter; den første russiske forfatter som ble kjent i Vesten |
| Pavnutij Lvovitsj Tsjebysjev |
1821-94 |
Matematiker og statistiker, grunnlegger av den russiske matematiske skole |
|
|
|
| Fjodor Dostojevskij |
1821–1881 |
Forfatter; bl.a. Forbrytelse og straff (1866) og Brødrene Karamazov (1879–80) |
| Lev (Leo) Tolstoj |
1828–1910 |
Forfatter; bl.a. Krig og fred (1863–69) og Anna Karenina (1873–77) |
| Helena Blavatsky |
1831–91 |
Teosof, grunnlegger av den moderne teosofien |
| Dmitrij Mendelejev |
1834–1907 |
Kjemiker; utarbeidet grunnstoffenes periodesystem |
| Aleksandr Kovalevskij |
1840–1901 |
Zoolog; grunnlegger av kimbladslæren, en av den moderne biologis grunnleggere |
| Pjotr Tsjaijkovskij |
1840–93 |
Komponist, bl.a. Svanesjøen og Eugen Onegin |
| Pjotr Kropotkin |
1842–1921 |
Naturforsker, geograf og anarkistisk forfatter; sentral i den nihilistiske bevegelsen |
| Ilja Repin |
1844–1930 |
Maler; den fremste innen russisk naturalisme |
| Ilja Mentsjnikov |
1845–1916 |
Zoolog og bakteriolog, viste fagocytosens betydning innen bakteriologien; Nobelprisen i medisin 1908 |
| Peter Carl Fabergé |
1846–1920 |
Juvelér; verdensberømt for sine juvelbesatte, emaljerte påskeegg |
| Ivan Pavlov |
1849–1936 |
Fysiolog; studerte de betingede reflekser. Nobelprisen i fysiologi/medisin 1904 |
| Sonja Vasiljevna Kovalevskaja, |
1850–91 |
Matematiker og forfatter |
| Vladimir Solovjov |
1853–1900 |
Religionsfilosof; utformet en idealistisk anskuelse preget av mystisisme |
| Andrej Andrejevitsj Markov |
1856–1922 |
Matematiker, vesentlige bidrag til sannsynlighetsregningen |
| Anton Tsjekhov |
1860–1904 |
Forfatter; særlig betydelig som dramatiker |
| Konatantin Stanislavskij |
1863–1938 |
Teaterleder; kjent for epokegjørende teorier innen scenekunst |
| Hermann Minkowski, 2 |
1864-1909 |
Matematiker; la det matematiske grunnlaget for relativitetsteorien |
| Vasilij Kandinskij |
1866–1944 |
Maler og kunstteoretiker; en av grunnleggerne av det abstrakte maleri |
| Maksim Gorkij (eg. Aleksej Pesjkov) |
1868–1936 |
Forfatter; Sovjetunionens ledende dikter etter revolusjonen |
| Vladimir Iljitsj Lenin |
1870–1924 |
Revolusjonær politiker; skaperen av den russiske kommunismen og fremstående marxistisk teoretiker |
| Grigorij Rasputin |
1871–1916 |
Munk og mystiker med stor innflytelse ved hoffet 1907–16 |
| Sergej Djagilev |
1872–1929 |
Impressario; ledet danseensemblet Ballets Russes |
| Nikolaj Koltsov |
1872–1940 |
Biolog; viktige arbeider innen genetikken |
| Alexandra Kolontaj |
1872–1952 |
Diplomat og politiker, bl.a. utsending til Norge i 1920-årene |
| Fjodor Sjaljapin |
1873–1938 |
Operasanger; en av sin tids ledende bassbarytoner |
| Josef Stalin |
1879–1953 |
Revolusjonær politiker; Sovjetunionens dominerende leder 1924 til sin død |
| Lev Trotskij |
1879–1940 |
Revolusjonær politiker; bygde opp den røde hær under borgerkrigen |
| Igor Stravinskij |
1882–1971 |
Komponist, en av 1900-tallets mest særpregede |
| Anna Pavlova |
1885–1931 |
Ballettdanser; særlig kjent for Svanens død |
| Antoine Pevsner |
1886–1962 |
Russisk-fransk skulptør; en av grunnleggerne av konstruktivismen |
| Andrej Tupolev |
1888–1972 |
Flykonstruktør; en rekke militære og sivile flytyper |
| Naum Gabo |
1890–1977 |
Russisk-amerikansk skulptør; ledende konstruktivist |
| Boris Pasternak |
1890–1960 |
Forfatter; bl.a. Doktor Zhivago (1957). Nobelprisen i litteratur 1958. |
| Sergej Prokofjev |
1891–1953 |
Komponist; en av Russlands ledende på 1900-tallet |
| Pjotr Kapitsa |
1894–1984 |
Fysiker; arbeider bl.a. innen lavtemperaturfysikk, oppdaget superfluiditet i helium. Nobelprisen i fysikk 1978. |
| Georgij Sjukov |
1896–1974 |
Offiser; ledet under den annen verdenskrig offensiven som førte til seieren ved Stalingrad, samt erobringen av Berlin |
| Sergej Eisenstein |
1898–1948 |
Filmregissør; sovjetfilmens ledende regissør og filmteoretiker. Panserkrysseren Potemkin (1925) |
| Theodosius Dobzhansky |
1900–75 |
Russisk-amerikansk genetiker og evolusjonsbiolog, gav betydelige bidrag til den moderne evolusjonsteori |
| Dmitij Sjostakovitsj |
1906–75 |
Komponist; en av 1900-tallets ledende symfonikere |
| Lev Landau |
1908–68 |
Fysiker; særlig arbeider innen lavtemperaturfysikk. Nobelprisen i fysikk 1962 |
| Aleksandr Solzjenitsyn |
1918– |
Forfatter; opposisjonell under sovjettiden (utvist 1974). En dag i Ivan Denisovitsj' liv (1962). GULag-arkipelet (1973–76) |
| Mikhail Kalasjnikov |
1919– |
Våpenkonstruktør; særlig kjent for automatgeværet AK-47 |
| Andrej Sakharov |
1921–89 |
Fysiker og menneskerettighetsforkjemper. Nobels fredspris 1975 |
| Mstislav Rostropovitsj |
1927– |
Cellist, dirigent og pianist |
| Boris Jeltsin |
1931– |
Politiker; Russlands folkevalgte president 1991–99 |
| Mikhail Gorbatsjov |
1931– |
Politiker; Sovjetunionens siste leder 1985–91. Nobels fredspris 1990 |
| Jevgenij Grisjin |
1931–2005 |
Skøyteløper; 4 OL-gull og 7 verdensrekorder |
| Andrej Tarkovskij |
1932–86 |
Filmregissør; kjent for sitt drømmeaktige filmspråk |
| Jurij Gagarin |
1934–68 |
Kosmonaut; verdens første romfarer |
| Vladimir Vysotskij |
1938–80 |
Lyriker, sanger, skuespiller og komponist; kjent for sine satiriske og kritiske tekster |
| Rudolf Nurejev |
1938–93 |
Ballettdanser |
| Anatolij Karpov |
1951– |
Sjakkspiller; verdensmester 1975–85 og 1993–99 |
1) Står som tysk i AGL; var født i Prøyssen (Kaliningrad), bodde og arbeidet nesten utelukkende i det som nå er Russland.
2) I AGL står han oppført som «polsk-tysk», og han bodde hovedsakelig i Tyskland, men han var født i nåværende Litauen (da en del av det russiske riket).