| 800-tallet |
Svenske vikinger (væringer) slår seg ned i Russland (særlig Novgorod og Kiev) og begynner en omfattende handel med araberne og det bysantinske rike |
| 812–945 |
Igor, Ruriks sønn, forener vikingrikene under Kievs ledelse; hans slekt beholder tronen til 1598 |
| Ca. 990 |
Russland blir kristnet under Vladimir 1 |
| 1037 |
Kiev blir hovedstad |
| 1097 |
Kiev-riket blir delt |
| 1147 |
Moskva nevnes for første gang |
| 1236 |
Den store mongolinvasjonen begynner |
| 1325 |
Moskva blir sete for metropolitten |
| 1453 |
Tyrkerne erobrer Konstantinopel; Moskva blir «Det tredje Roma» |
| 1462–1505 |
Ivan 3 den store; kjernen i den moskovittiske stat blir dannet |
| 1502 |
Den gylne horde blir oppløst; mongolenes makt blir definitivt brutt |
| 1547 |
Ivan 4 tar tittelen tsar (caesar) |
| 1598 |
Den siste tsar av Ruriks slekt dør. Tronstrid og borgerkrig bryter ut |
| 1610–12 |
Moskva blir okkupert av polske styrker |
| 1613–1917 |
Romanov-dynastiet på tronen |
| 1645 |
Russiske kolonisatorer når stillehavskysten i Sibir |
| 1645 |
Union med Ukraina |
| 1697–98 |
Peter den stores reise til Vest-Europa innleder en tid med reformer etter europeisk mønster |
| 1700–21 |
Den store nordiske krig. Russisk ekspansjon ved Østersjøen |
| 1703 |
St. Petersburg blir grunnlagt; hovedstad fra 1713 |
| 1721 |
Peter tar tittelen keiser (imperator) |
| 1755 |
Det første russiske universitet |
| 1772–95 |
Russland sikrer seg store landområder i vest ved Polens delinger |
| 1809 |
Russland overtar Finland fra Sverige |
| 1812 |
Napoleons felttog mot Russland ender med nederlag |
| 1801–64 |
Kaukasus erobres |
| 1825 |
Dekabristenes oppstand |
| 1853–56 |
Krimkrigen: Russland må oppgi plan om ekspansjon på Balkanhalvøya og kontroll over innseilingen til Svartehavet |
| 1860-årene |
Reformpolitikk, bl.a. bondefrigjøring (opphevelse av livegenskapet) |
| 1864 |
Erobringen av russisk Sentral-Asia begynner |
| 1880-årene |
Etter mordet på Aleksander 2 (1881) følger en politisk reaksjonsperiode; russifisering av minoritetene |
| 1890-årene |
Intens industriutbygging |
| 1893 |
Allianse med Frankrike |
| 1898 |
Russlands sosialdemokratiske arbeiderparti blir grunnlagt |
| 1904–05 |
Japansk-russisk krig; russisk nederlag |
| 1905 |
Den første russiske revolusjon |
| 1906 |
Den første riksduma blir sammenkalt; Russland får innskrenket konstitusjonelt styre |
| 1914–18 |
Russland med i den første verdenskrig; lider nederlag mot Tyskland |
| 1917 |
Mars: «Februarrevolusjonen»: Nikolai 2 blir tvunget til å abdisere; provisorisk regjering. |
|
November: «Oktoberrevolusjonen»; Lenins bolsjevikparti tar makten ved et kupp |
| 1918 |
Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk blir opprettet. Bolsjevikene myrder tsarfamilien |
| 1918–21 |
Borgerkrig mot de «hvite» styrkene og deres utenlandske støttetropper |
| 1922 |
Unionen av sosialistiske sovjetrepublikker (SSSR) blir opprettet. Russland blir unionens dominerende sentrum |
| 1990 |
Den nyvalgte russiske nasjonalforsamlingen vedtar en suverenitetserklæring; Boris Jeltsin blir president |
| 1991 |
Jeltsin blir gjenvalgt ved direkte valg. Etter mislykket statskupp i august øker Russlands myndigheter sin makt i forhold til de sovjetiske. Ved Sovjetunionens oppløsning i desember blir Russland selvstendig og overtar SSSRs plass i det internasjonale samfunn |
| 1992 |
Radikale økonomiske reformer møter raskt motstand i parlamentet. Nasjonalitetskonflikter i flere autonome republikker. Viktor Tsjernomyrdin blir statsminister |
| 1993 |
Jeltsin får støtte ved folkeavstemning. Maktkamp mellom president og parlament; militærmakt settes inn ved oppløsningen av parlamentet. Fortsatt ustabil politisk situasjon etter nyvalg |
| 1994 |
Russland går inn i NATOs Partnerskap for fred, men advarer mot at alliansen knytter østeuropeiske land nærmere til seg |
| 1995–96 |
Væpnet konflikt mellom russiske regjeringsstyrker og separatister i republikken Tsjetsjenia |
| 1996 |
Jeltsin gjenvelges som president, men er helsemessig svekket |
| 1997 |
Avtale med NATO om at tidligere Warszawapakt-land kan bli medlemmer av NATO |
| 1998 |
Jeltsin avsetter regjeringen Tsjernomyrdin; dumaen godtar motvillig Sergej Kirijenko som ny statsminister |
| 1999 |
Jeltsin trekker seg overraskende 31.desember som russisk president og overlater makten til Vladimir Putin, som blir fungerende president. |
| 2000 |
I mars vinner Putin presidentvalget allerede i første valgomgang. Politisk makt resentraliseres. Putin befester sin stilling som Russlands ubestridte leder. |
| 2003 |
Putins støtteparti, Det forente Russland, oppnådde to tredels flertall i parlamentet. |
| 2004 |
Ved presidentvalget vinner Putin en overlegen seier med 71 % av stemmene i første valgomgang. Putin fortsetter å styrke sentralmakten. I september tar etniske tjetsjenere og ingusjetere ca. 1200 personer, de fleste skolebarn, som gisler på skole nr. 1 i Beslan. Russiske myndigheter får kraftig kritikk for sin håndtering av saken. |
|
|
