Et utvalg russere med betydning innen samfunnsliv, kulturliv og vitenskap
| Andrej Rjubljov | 1360/70–1427/30 | Munk og ikonmaler; den mest kjente av ikonmalerne |
| Stenka Rasin | Død 1671 | Russisk donkosakk, deretter leder for en omfattende bonde- og kosakkoppstand i det sørøstlige Russland 1670–71 |
| Peter 1 den store | 1672–1725 | Tsar fra 1682, gjorde Russland til en av Europas dominerende stormakter, flyttet hovedstaden til den nyanlagte St. Petersburg |
| Christian Goldbach1 | 1690–1764 | Matematiker, viktige tallteoretiske arbeider |
| Mikhail Lomonosov | 1711–65 | Forfatter og naturvitenskapsmann; tok initiativet til universitetet i Moskva |
| Jemeljan Pugatsjov | Død 1775 | Leder av den store russiske bondeoppstanden 1773–75 |
| Katarina 2 den store | 1729–96 | Keiserinne fra 1762 til sin død. Styrtet sin gemal, Peter 3, og godkjente at han ble drept. |
| Nikolaj Lobatjevskij | 1793–1856 | Matematiker; en av de første til å konstruere en ikke-evklidsk geometri |
| Aleksandr Pusjkin | 1799–1837 | Forfatter; skaperen av den moderne russiske litteratur |
| Mikhail Bakunin | 1814–76 | Revolusjonær; 1800-tallets fremste forkjemper for anarkismen |
| Marius Petipa | 1818–1910 | Koreograf; bl.a. Svanesjøen (1895) |
| Ivan Turgenjev | 1818–83 | Forfatter; den første russiske forfatter som ble kjent i Vesten |
| Pavnutij Lvovitsj Tsjebysjev | 1821-94 | Matematiker og statistiker, grunnlegger av den russiske matematiske skole |
| Fjodor Dostojevskij | 1821–1881 | Forfatter; bl.a. Forbrytelse og straff (1866) og Brødrene Karamazov (1879–80) |
| Lev (Leo) Tolstoj | 1828–1910 | Forfatter; bl.a. Krig og fred (1863–69) og Anna Karenina (1873–77) |
| Helena Blavatsky | 1831–91 | Teosof, grunnlegger av den moderne teosofien |
| Dmitrij Mendelejev | 1834–1907 | Kjemiker; utarbeidet grunnstoffenes periodesystem |
| Aleksandr Kovalevskij | 1840–1901 | Zoolog; grunnlegger av kimbladslæren, en av den moderne biologis grunnleggere |
| Pjotr Tsjaijkovskij | 1840–93 | Komponist, bl.a. Svanesjøen og Eugen Onegin |
| Pjotr Kropotkin | 1842–1921 | Naturforsker, geograf og anarkistisk forfatter; sentral i den nihilistiske bevegelsen |
| Ilja Repin | 1844–1930 | Maler; den fremste innen russisk naturalisme |
| Ilja Mentsjnikov | 1845–1916 | Zoolog og bakteriolog, viste fagocytosens betydning innen bakteriologien; Nobelprisen i medisin 1908 |
| Peter Carl Fabergé | 1846–1920 | Juvelér; verdensberømt for sine juvelbesatte, emaljerte påskeegg |
| Ivan Pavlov | 1849–1936 | Fysiolog; studerte de betingede reflekser. Nobelprisen i fysiologi/medisin 1904 |
| Sonja Vasiljevna Kovalevskaja, | 1850–91 | Matematiker og forfatter |
| Vladimir Solovjov | 1853–1900 | Religionsfilosof; utformet en idealistisk anskuelse preget av mystisisme |
| Andrej Andrejevitsj Markov | 1856–1922 | Matematiker, vesentlige bidrag til sannsynlighetsregningen |
| Anton Tsjekhov | 1860–1904 | Forfatter; særlig betydelig som dramatiker |
| Konatantin Stanislavskij | 1863–1938 | Teaterleder; kjent for epokegjørende teorier innen scenekunst |
| Hermann Minkowski, 2 | 1864-1909 | Matematiker; la det matematiske grunnlaget for relativitetsteorien |
| Vasilij Kandinskij | 1866–1944 | Maler og kunstteoretiker; en av grunnleggerne av det abstrakte maleri |
| Maksim Gorkij (eg. Aleksej Pesjkov) | 1868–1936 | Forfatter; Sovjetunionens ledende dikter etter revolusjonen |
| Vladimir Iljitsj Lenin | 1870–1924 | Revolusjonær politiker; skaperen av den russiske kommunismen og fremstående marxistisk teoretiker |
| Grigorij Rasputin | 1871–1916 | Munk og mystiker med stor innflytelse ved hoffet 1907–16 |
| Sergej Djagilev | 1872–1929 | Impressario; ledet danseensemblet Ballets Russes |
| Nikolaj Koltsov | 1872–1940 | Biolog; viktige arbeider innen genetikken |
| Alexandra Kolontaj | 1872–1952 | Diplomat og politiker, bl.a. utsending til Norge i 1920-årene |
| Fjodor Sjaljapin | 1873–1938 | Operasanger; en av sin tids ledende bassbarytoner |
| Josef Stalin | 1879–1953 | Revolusjonær politiker; Sovjetunionens dominerende leder 1924 til sin død |
| Lev Trotskij | 1879–1940 | Revolusjonær politiker; bygde opp den røde hær under borgerkrigen |
| Igor Stravinskij | 1882–1971 | Komponist, en av 1900-tallets mest særpregede |
| Anna Pavlova | 1885–1931 | Ballettdanser; særlig kjent for Svanens død |
| Antoine Pevsner | 1886–1962 | Russisk-fransk skulptør; en av grunnleggerne av konstruktivismen |
| Andrej Tupolev | 1888–1972 | Flykonstruktør; en rekke militære og sivile flytyper |
| Naum Gabo | 1890–1977 | Russisk-amerikansk skulptør; ledende konstruktivist |
| Boris Pasternak | 1890–1960 | Forfatter; bl.a. Doktor Zhivago (1957). Nobelprisen i litteratur 1958. |
| Sergej Prokofjev | 1891–1953 | Komponist; en av Russlands ledende på 1900-tallet |
| Pjotr Kapitsa | 1894–1984 | Fysiker; arbeider bl.a. innen lavtemperaturfysikk, oppdaget superfluiditet i helium. Nobelprisen i fysikk 1978. |
| Georgij Sjukov | 1896–1974 | Offiser; ledet under den annen verdenskrig offensiven som førte til seieren ved Stalingrad, samt erobringen av Berlin |
| Sergej Eisenstein | 1898–1948 | Filmregissør; sovjetfilmens ledende regissør og filmteoretiker. Panserkrysseren Potemkin (1925) |
| Theodosius Dobzhansky | 1900–75 | Russisk-amerikansk genetiker og evolusjonsbiolog, gav betydelige bidrag til den moderne evolusjonsteori |
| Dmitij Sjostakovitsj | 1906–75 | Komponist; en av 1900-tallets ledende symfonikere |
| Lev Landau | 1908–68 | Fysiker; særlig arbeider innen lavtemperaturfysikk. Nobelprisen i fysikk 1962 |
| Aleksandr Solzjenitsyn | 1918– | Forfatter; opposisjonell under sovjettiden (utvist 1974). En dag i Ivan Denisovitsj' liv (1962). GULag-arkipelet (1973–76) |
| Mikhail Kalasjnikov | 1919– | Våpenkonstruktør; særlig kjent for automatgeværet AK-47 |
| Andrej Sakharov | 1921–89 | Fysiker og menneskerettighetsforkjemper. Nobels fredspris 1975 |
| Mstislav Rostropovitsj | 1927– | Cellist, dirigent og pianist |
| Boris Jeltsin | 1931– | Politiker; Russlands folkevalgte president 1991–99 |
| Mikhail Gorbatsjov | 1931– | Politiker; Sovjetunionens siste leder 1985–91. Nobels fredspris 1990 |
| Jevgenij Grisjin | 1931–2005 | Skøyteløper; 4 OL-gull og 7 verdensrekorder |
| Andrej Tarkovskij | 1932–86 | Filmregissør; kjent for sitt drømmeaktige filmspråk |
| Jurij Gagarin | 1934–68 | Kosmonaut; verdens første romfarer |
| Vladimir Vysotskij | 1938–80 | Lyriker, sanger, skuespiller og komponist; kjent for sine satiriske og kritiske tekster |
| Rudolf Nurejev | 1938–93 | Ballettdanser |
| Anatolij Karpov | 1951– | Sjakkspiller; verdensmester 1975–85 og 1993–99 |
1) Står som tysk i AGL; var født i Prøyssen (Kaliningrad), bodde og arbeidet nesten utelukkende i det som nå er Russland.
2) I AGL står han oppført som «polsk-tysk», og han bodde hovedsakelig i Tyskland, men han var født i nåværende Litauen (da en del av det russiske riket).