RSFSR ble kjerneområdet i den nye sovjetstaten, som den i utstrekning og folketall største unionsrepublikken (ca. 3/4 av det samlede areal og mer enn halvparten av befolkningen i SSSR), men også fordi det var her næringsliv og kommunikasjoner var best utbygd, i det minste i den europeiske delen. Som ledd i Sovjetunionens bestrebelser etter å ta igjen Vestens forsprang når det gjaldt økonomisk utvikling, ble det satset store ressurser på utviklingen av Russlands industrielle kapasitet. Etter den annen verdenskrig ble det etablert omfattende industriell utnyttelse også av de rike naturressursene i de vidstrakte øde områdene i Sibir. Mange av prosjektene ble igangsatt uten tanke på konsekvensene for miljøet, som f.eks. forsøkene på å «snu» flere av de store elvene.
Om sovjettiden og unionens sammenbrudd 1989–91, se Sovjetunionen.