Rudolf Haeselich ble den 14.04.1864 opptatt som elev i byggekunst ved Akademie der Bildenden Künste München hos arkitekt og maler Ludwig Lange (1808-1868). Her fikk han en kvalifisert opplæring og dannelse som arkitekt preget av normene ved Königliche Technische Hochschule zu Berlin, også innflytelsen fra den hannoverske Backstein-skolen, ledet an av professor Conrad Wilhelm Hase (1818-1902). Det forklarer Haeselichs interesse for upusset tegl og en videreføring av den tyske middelaldertradisjonen som Oberbaudirektor Carl Friedrich Schinkel (1781-1841) og Alexis de Chateauneuf (1799-1853) anvendte allerede i 1820-årene.
Rudolf Haeselich kom til Kristiania mot slutten av 1800-tallet, og ble straks involvert i byens høykonjunktur og kraftige byggeboom. På få år utviklet han nøkterne og realiserbare planer for i alt 140 bygårder og boliger. Det ga stor produktivitet og stort handlingsrom for byens mange håndverksentreprenører. De fleste av Haeselichs boligkomplekser, utført i upusset tegl og karakterisert som nødtørftige, uten dekor, var likevel nøye tilpasset bygningslovens minimumskrav. Mest kjent ble "Gråbeingårdene", som fremsto som prototypen på leiegårdskaserner med 1-2 roms leiligheter bebodd av barnerike familier. Til tross for stilmessige og konstruktive variasjoner, skilte ikke bygningene seg fra de fleste andre i perioden. Det skjellsettende var imidlertid at fasader utført i store upussede røde teglflater - med stenen stedvis lagt i enkle, dekorative mønstre - foregrep en slags pre-funksjonalisme. Den klare tendensen til en symmetrisk og monumental samordning av et større antall bygårder, kan likeledes ha sammenheng med de "Peabody Estates" som ble reist i London i 1870- og 80-årene.
Medlemskap og verv:
Den norske Ingeniør- og Arkitektforening; sekretær i 1894
Utførte arbeider (alle i Oslo):
Huitfeldts gt. 35 (1888); Øvre Vaskegang 8 (1889, revet); Hagagt. 48-52 (1890); "Gråbeingårdene" i Jens Bjelkes gt. 14-18, Lakkegt. 71-75, Sars gt. 2 og Siebkes gt. 1-5 og 6 (1891); Paulus plass 4 (1891, fredet); Schleppengrels gt. 16 (1892); Steenstrups gt. 11 og 12-14 (1892); Vibes gt. 14 (1892); Industrigt. 28 (1892); Colletts gt. 35 (1892); Ullevålsvn. 17 (1893, revet); Gøteborggt. 30 (1893-94, revet); Gøteborggt. 32-34 (1893-94); Holtegt. 4 (1893); Frognervn. 26 (1894); Ullevålsvn. 41 (1894); Ullevålsvn. 49 (1894-95); Ullevålsvn. 69 b (1895); Grønlandsleiret 53 (1895); Hollendergt. 8 (1895); Parkvn. 76 (1895); Reichweins gt. 1 og 1 B (1895); Solheimgt. 2 (1895); Frognervn. 21 b, c og d (1896); Eilert Sundts gt. 31 (1896); Bogstadvn. 62 (1896) og Colletts gt. 39 (1897).
Anbefalt litterature:
Teknisk Ugeblad 1892-98 (Anmeldte større byggearbeider i Kristiania.), se også referat 1894;Oskar Braaten: Ulvehiet, Oslo 1919, publisert 1933; Elisabeth Elster, "Haeselich, Rudolf", Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1983, bd. 2, side 16; Truls Aslaksby: Grønland og Nedre Tøyens bebyggelseshistorie, Oslo 1986, side 212-215; Hassa Horn: "Gråbeingårdene på Tøyen" i Byminner nr. 3/93; Bruun, Ole Daniel: Arkitektur i Oslo - en veiviser til byens bygningsmiljø, Oslo 1999, reg. side 294 (ny utgave 2008); Oslo Byleksikon, Oslo 2007, reg. side 557-565.
Internett:
http://www.byantikvaren.oslo.kommune.no/gul_liste/
Geir Tandberg Steigan: http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/haeselich.rudolf.html
http://matrikel.adbk.de/05ordner/mb_1841-1884/jahr_1864/matrikel-02037
http://no.wikipedia.org/wiki/Paulus'_plass_(Oslo)
Leif Thingsrud: http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/t3976.htm
http://toyenparken.org/omoss.html
Artikkelen er under forberedelse til tysk versjon: www.saur.de/AKL