Rudolf Carnap

Wienerkretsens metodologiske og vitenskapsteoretiske arbeider er preget av at de fleste av kretsens medlemmer hadde naturvitenskapelig utdannelse og erfaring. Hovedmålet i den første tid var nærmest å konstruere et universalspråk for de naturvitenskapelige disipliner og sosialvitenskapene, og å undersøke dets syntaks (formasjonsregler, slutningsregler, definisjonsmetoder med mer).

For Carnap var utviklingen av et adekvat og stringent logisk formelspråk bygd på vitenskapelig analyse av vitenskapens begreper en første forutsetning for framskritt i filosofien. Humanistiske disipliner ble lite påaktet. Etikk ble avvist som en sammenstilling av «meningsløse» utsagn som tilhørte språkets emosjonelle («ikke-kognitive») sfære.

Carnap bidrog aktivt til utformingen av disse synsmåtene og skrev to av de klassiske sammenfattende fremstillingene, i 1928 Der logische Aufbau der Welt (Verdens logiske oppbygning) og i 1934 Logische Syntax der Sprache (Språkets logiske syntaks). Begge regnes som hovedarbeider innen den logisk-empiristiske tradisjon. Se også begrepsanalyse og logisk empirisme.

Etter Hitlers maktovertagelse måtte mange av den empiriske filosofis ledende menn utvandre, og Carnap arbeidet i senere år i USA. Fra de tidligere meget dogmatiske synspunkter ble hans syn på flere områder sterkt modifisert; de store forhåpningene fra den tidligere perioden ble heller ikke alltid oppfylt. Det mest betydelige arbeidet fra Carnap i senere år var Logical Foundations of Probability (1951). Han ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo i 1969.

• vitenskapsfilosofi
• begrepsanalyse
• logisk empirisme

• Friedman, Michael: A parting of the ways : Carnap, Cassirer, and Heidegger, 2000, isbn 0-8126-9424-4
• Giere, Ronald N. & Alan W. Richardson, red.: Origins of logical empiricism, 1996, isbn 0-8166-2834-3
• Schilpp, Paul Arthur, red.: The philosophy of Rudolf Carnap, 1963, isbn 0-87548-130-2
• The Cambridge Companion to Carnap, 2007, isbn 978-0-521-54945-5