Roy Andersson

Roy Andersson er en svensk filmregissør og forfatter.

Han ble uteksaminert fra Dramatiska Institutet i Stockholm i 1969, og var en av opphavsmennene til den politiske dokumentaren med Den vita sporten (1968). Han regisserte en rekke reklamefilmer og kortfilmer før spillefilmdebuten En kärlekshistoria (1970), en skildring av to forelskede tenåringer med et skarpt blikk på foreldregenerasjonen.

Giliap (1975) hadde en mørkere tone, i likhet med den sivilisasjonskritiske Sånger från andra våningen (Sanger fra andre etasje, 2000), som Andersson finansierte gjennom sine prisbelønte reklamefilmer. Filmen var første del av en trilogi, og bestod av stiliserte tablåer i en særegen visuell stil. Den fikk stor oppmerksomhet i både inn- og utland, og vant juryprisen under filmfestivalen i Cannes samme år.

Han videreutviklet estetikken og kombinasjonen av svart komedie og samfunnskritikk med Du levande (Du levende, 2007) og En duva satt på en gren och funderade på tillvaron (En due satt på en gren og funderte over tilværelsen, 2014), siste del av trilogien om det å være menneske. Den ga ham Gulløven under filmfestivalen i Venezia.

Andersson har utgitt debattboken Vår tids rädsla för allvar (1995, norsk overs. 2003), og var medredaktør av antologien Frys. Lyckad nedfrysning av herr Moro (1992, norsk overs. 2001). Et gjennomgående tema i bøkene og filmene hans, som i kortfilmen Härlig är jorden (1991), er kollektiv skyld og særlig sett i lys av jødeutryddelsene og Holocaust.