psykodiagnostisk undersøkelse, en av de projektive metoder, lansert av den sveitsiske psykiateren Hermann Rorschach (1884–1922) i Psychodiagnostik (1921). Undersøkelsen går ut på at klienten blir forelagt 10 plansjer med «blekk-klatter», noen i sort-hvitt, andre i farger, og så bes om å fortelle hva de forestiller eller minner om. Klienten gjøres oppmerksom på at det ikke finnes noen fasitsvar, at forskjellige mennesker vil oppfatte plansjene ulikt. Ut fra svarenes innhold og form, hvilken oppmerksomhet som vies deler og helhet, farger, bevegelse o.a., danner man seg et bilde av sentrale trekk ved klientens personlighetsstruktur og eventuelle psykopatologi.
Det finnes ulike skåringssystemer for Rorschach-metoden. Internasjonalt er Exner-systemet det mest anerkjente. I Norge har både Bjørn Killingmo og Ellen Hartmann arbeidet med utvikling av undersøkelsen. Rorschach-metoden er kritisert for å være for åpen for klinikerens subjektive fortolkning, og dermed upålitelig som diagnostisk metode. Ved kombinasjon av nøyaktighet i skåring og nøktern fortolkning gjennomført av erfarne klinikere, har metoden imidlertid vist seg som et nyttig klinisk instrument, og den har fortsatt stor utbredelse.