Universitatea din București
Universitetet i Bucureștis hovedbygning.
Avslutningsfeiring i Lugoj (2018)
Læreren og barna feirer avslutningen av det første året i barneskolen med blomsterkranser og diplomer i Lugoj i juni 2018.

Utdanningssystemet i Romania består av fem år barneskole, fire år ungdomsskole og tre til fire år videregående opplæring. Utdanningen er gratis og obligatorisk i 14 år fra barna fyller 5 år til de er 19 år. I tillegg finnes det barnehagetilbud og offentlige og private voksenopplæringstilbud. Skoleåret begynner i september og slutter i juni.

Utdanningssystemet er preget av stor ulikhet, både geografisk og sosioøkonomisk. Fattige og barn som bor på landet, klarer seg gjennomgående dårligere på skolen enn rike og barn bosatt i byene.

Romania bruker 3,3 prosent av sitt BNP på utdanning (2018). Svært få er analfabeter. 98,8 prosent av befolkningen kan lese og skrive (2018).

Førskole

Barnehagetilbudet består av to deler; det første er for barn mellom null og tre år, det andre for barn mellom tre og seks år. For de eldste barna er offentlig barnehage gratis, og mange benytter seg av tilbudet. Siden 2020 har det siste året i barnehagen vært obligatorisk.

Grunnskolen

Barna begynner på skolen når de er seks år. Barneskolen består av et forberedende trinn, deretter trinn 1–4. Elevene går i barneskolen til de er elleve år gamle. En lærer underviser i gjennomsnitt 19,3 elever i barneskolen (2019).

Så å si alle barn fortsetter på ungdomsskolen (99,5 prosent, 2018). Barna går på ungdomsskolen fra de er 11 til de er 15 år (trinn 5–8).

PISA 2018

I PISA-undersøkelsen skåret Romanias 15-åringer under OECD-gjennomsnittet. Både med tanke på leseferdigheter og matematikk har en forholdsvis stor andel av elevene lave ferdigheter (henholdsvis 41 og 47 prosent). Det finnes også få elever som skåret veldig høyt i minst ett av fagene (4 prosent).

Elevenes sosioøkonomiske bakgrunn spiller en vesentlig rolle med tanke på hvordan de klarer seg i skolen. Elever med en fordelaktig bakgrunn hadde for eksempel vesentlig bedre leseferdigheter enn elever som kom fra vanskelige kår. Dette skyldes ikke lærerstandarden, som er omtrent like høy i hele landet.

Forskjellene mellom kjønnene er relativt små. I matematikk og naturvitenskap klarte jentene og guttene seg omtrent like godt. Jentene leste derimot bedre enn guttene.

Elevene trivdes generelt sett godt (80 prosent; OECD-gjennomsnitt: 67 prosent).

Videregående opplæring

I Romania kan elever i videregående skole velge mellom allmennfaglig, teknisk og yrkesfaglig utdanning. Alle linjene har en varighet på fire år. Yrkesskoler som kombinerer skolefag med praksis, har en varighet på tre år og gir spesialisering i ulike fagretninger.

Elevene må gjennomføre opptaksprøver for å komme inn på de allmennfaglige videregående skolene. 56,2 prosent av elevene går på en teknisk eller yrkesfaglig linje (2019).

Kun 74 prosent av elevene fullfører videregående opplæring (2017). Geografien spiller en vesentlig rolle siden videregående opplæring først og fremst tilbys sentralt i byene, og skoleveien kan bli veldig lang for ungdom fra landlige strøk. Kun 67 prosent av ungdommene fra landlige strøk fullfører videregående utdanning, mot 81 prosent av ungdommene i byene (2017). Frafallet er høyt i overgangen mellom ungdomsskole og videregående opplæring selv om de første to årene på videregående har vært obligatoriske i en rekke år. I 2020 ble hele det videregående opplæringsløpet obligatorisk.

Sosioøkonomiske faktorer spiller også en stor rolle når det kommer til ulikheter i tilgang til utdanning. Foreldre med lite utdanning ser ikke nødvendigvis verdien av en lang utdanning, men fokuserer heller på at barna kan hjelpe til hjemme. Kun 51 prosent av ungdom fra de fattigste kårene fullfører videregående, mot 81 prosent blant de rikeste (2017).

UNICEF har startet et program for å hjelpe sårbar ungdom i overgangen mellom ungdomsskole og videregående opplæring.

Ved brudd på den obligatoriske skoleplikten har staten mulighet til å pålegge foreldre samfunnstjeneste eller bøtelegge dem. Det er også en mulighet for å kutte i eventuell sosialhjelp.

Høyere utdanning

Det finnes 93 ulike institusjoner for høyere utdanning i Romania (2021). Dette inkluderer både statlige og private institusjoner. 46 av disse er statlige universiteter og høyskoler, 7 er militærskoler/politiskoler og 34 er private utdanningsinstitusjoner. De eldste universitetene ligger i Iaşi (grunnlagt 1860) og Bucureşti (1864). Det største universitetet befinner seg i Cluj-Napoca (44 726 studenter i 2018/2019).

51,4 prosent av de unge studerer, og det er vesentlig flere kvinnelige studenter enn menn (58 prosent mot 45,1 prosent, 2019). Studentene må gjennomføre opptaksprøver for å komme inn på høyere utdanningsinstitusjoner.

37 prosent av studentene på bachelornivå og 28 prosent av masterstudentene betaler for studiene sine (2017/2018). Studiegebyrene ligger mellom 601 og 5780 euro på bachelornivå og 1203 og 11 560 euro på masternivå (2017/2018). Utenlandske studenter må betale studiegebyrer.

Åtte prosent av studentene får hjelp til nødvendige utgifter som husleie og mat av sosioøkonomiske årsaker. 16 prosent av studentmassen får stipend basert på studieinnsats. Kun fulltidsstudenter kan få økonomiske bidrag. Det finnes ikke studielån, men det gis utbetalinger til familier med ungdom som studerer, eller skattemessige fordeler for foreldre til unge studenter.

Historikk

Utdanningssystemet ble omorganisert både strukturelt og innholdsmessig etter de politiske omveltningene i 1989. Den tidligere sterke vektleggingen på praktiske fag, utplassering i arbeidslivet og favoriseringen av den kommunistiske ideologien ble fjernet. Språkfag, filosofi og kunstfag kom sterkere inn i undervisningen.

President Klaus Iohannis annonserte utvidelsen av skoleplikten fra 11 til 14 år i april 2019. Både det siste året i barnehagen og de to siste årene i videregående skole ble obligatorisk i 2020. Fram til 2030 skal skoleplikten utvides til 16 år. Dette skal gjennomføres i to omganger. Fra 2023 blir det nest siste året i barnehagen obligatorisk, og fra 2030 skal også barn på tre år gå i barnehage.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg