Romakonvensjonen er en internasjonal traktat for å verne rettighetene til utøvende kunstnere, fonogramprodusenter (produsenter av lydopptak) og kringkastingsvirksomheter. Traktaten berører ikke opphavsmennenes rett til verkene som blir fremført, innspilt eller kringkastet, men gir den utøvende kunstneren krav på vern for fremføringen, fonogramprodusenten for innspillingen, og kringkastingsvirksomheten for selve sendingen.

Faktaboks

Også kjent som
International Convention for the Protection of Performers, Producers of Phonograms and Broadcasting Organisations

Opphavsmennenes rettigheter blir slått fast i Bernkonvensjonen og Verdenskonvensjonen om opphavsrett.

Romakonvensjonen bygger på prinsippet om nasjonal behandling, det vil si at rettighetshavere med nærmere bestemt tilknytning til ett konvensjonsland i ethvert annet konvensjonsland skal ha samme vern som rettighetshavere som hører hjemme her. Den setter dessuten visse minstekrav til vernets innhold og varighet. Den ble først undertegnet i Roma i 1961.

Konvensjonen er tiltrådt av 94 land (februar 2020). Da oppslutningen om den kom relativt langsomt, ble det i 1971 undertegnet en egen konvensjon om vern for fonogramprodusentene mot kopiering, Fonogramkonvensjonen.

Norge

Norge har tiltrådt konvensjonen. Dens krav er oppfylt gjennom bestemmelser i åndsverkloven av 15. juni 2018 §§ 16-22.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg