født i Oslo, norsk forfatter. Med debutdiktene Jord og jern (1933) ble han oppfattet som storbyens og maskinkulturens lyriker, den tydeligste representant for en ny generasjon. Også Vrimmel (1935) rommer dikt som er fylt av henrykkelse over livets mangfoldighet. Det oppstod så en lang pause i forfatterskapet, ikke minst på grunn av Den annen verdenskrig. Jacobsen var medlem i Nasjonal Samling og ble dømt til straffarbeid ved landssvikoppgjøret, bl.a. for sine ledere i avisen Glåmdalen. Først 16 år etter forrige samling kom Fjerntog (1951). Samlingen gir ikke noe sterkt inntrykk av vekst, men den fantasiblussende Sommeren i gresset (1956) viser Jacobsen som en inspirert og frodig lyriker. Dette inntrykket er bekreftet av senere samlinger, Brev til lyset (1960), som skaffet ham Kritikerprisen, og Stillheten efterpå (1965). Også her kan han tale om gravemaskiner, biler og storbyliv, men teknikken og konsumentsamfunnet er sett i et annet lys enn før, som en trussel mot menneskelige verdier. Diktene har fått dypere undertoner, og holdningen er blitt mer komplisert.
I 1969 kom Headlines, i 1972 Pass for dørene – dørene lukkes, som bekrefter Jacobsens særstilling i moderne norsk lyrikk. Pusteøvelse kom i 1975, og en samling av alle forfatterens ti diktsamlinger ble utgitt under tittelen Samlede dikt til hans 70-årsdag i 1977 (også utgitt 1982 og senere, utvidet utg. 1990 og senere under tittelen Alle mine dikt). Et utvalg ved forfatteren, Den ensomme veranda og andre dikt, kom samme år. Diktsamlingen Natt-åpent (1985) fikk uvanlig god mottagelse, og ble solgt i flere opplag. En liten kvast med tusenfryd og fire rare løk (1996) er en samling ukjente dikt og prosatekster fra perioden 1925–93. Jacobsen ble tildelt Doblougprisen 1968, Aschehougprisen 1986 og Svenska Akademiens nordiska pris 1989. Hans poesi er gjendiktet til en lang rekke språk, og han står som en av sin generasjons aller fremste lyrikere.