Den tradisjonelle Rogalands Avis-logoen
Den tradisjonelle Rogalands Avis-logoen
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Rogalands Avis var en lokalavis utgitt i Stavanger fra 1899 til 2024. Rogalands Avis var i perioden 2015 - 2024 en såkalt sonet utgave av Dagsavisen, hvor stoffet ble produsert dels av en lokal redaksjon i Stavanger og dels av en sentral redaksjon i Oslo. Avisen utkom fra 2023 på papir tre dager i uken, mot tidligere seks dager. Seks av ukedagene ble Rogalands Avis utgitt som e-avis.

Avisen ble grunnlagt i 1899 som 1ste Mai og var eid av majoritetsaksjonær Mentor Medier fra 2014. Rogalands Avis dekket Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg.

Bjørn Sæbø var sjefredaktør fra 2008. Rogalands Avis ble besluttet nedlagt den 25. januar 2024. Siste nummer av avisen utkom 3. februar 2024.

Historie

En håndskrevet avis

Den 2. mars 1895 så en ny avis dagens lys i Stavanger, skrevet for hånd på stensiler (vokset papir) og seinere mangfoldiggjort på et apparat kalt mimeograf. Redaktør Johan Gjøstein skrev i første nummer at: «Det blad som i dag bydes vore ærede læsere, er det meningen skal være et arbeiderblad i ordets fulde betydning. Det eies, ledes og styres av arbeiderne.» Den håndskrevne avisen lød navnet 1ste Mai og er regnet for å være den eneste i sitt slag i landet.

1ste Mai

Avisen skulle danne motvekt til byens borgerlige aviser og kom i 18 utgaver innen den måtte gi tapt. Men en aktiv krets arbeidet for en mer permanent avis, og fra 1899 kom 1ste Mai i trykt utgave. I praksis var Gjøstein redaktør med C. Strøm og Anders Wereide som aktive medarbeidere og bidragsytere.

Fra 1906 ble Gjøstein avløst av Petter Moe-Johansen. Fra samme tidspunkt ble 1ste Mai dagblad. Moe-Johansen var typograf med bakgrunn fra Nybrott i Ålesund. Han var radikal og ukjent med lokale forhold i Stavanger, og kom i strid med bladstyret. Det endte med vedtak om at redaktøren ikke kunne skrive i avisen uten bladstyrets godkjennelse. Redaktøren og mindretallet meldte seg ut av Den social-demokratiske forening og dannet en egen: Karl Marx. Juristen Cornelius Holmboe fra Tromsø ble ny redaktør, blant annet i konkurranse med Johan Falkberget.

Adam Egede Nissen var byens ordfører fra 1916 til 1919, og sammen med 1ste Mais redaktør Otto Luin støttet han den radikale retningen som seiret på DNA (Arbeiderpartiets) landsmøte i 1918. De fleste av veteranene i Stavanger Arbeiderparti var derimot motstandere av radikaliseringen.

1ste Mai hadde skiftende opplag i mellomkrigstiden, men ble likevel regnet som viktig for arbeiderbevegelsen i Stavanger. Fra juni 1940 til 1958 var motdagisten Trond Hegna redaktør. Som en reaksjon på Josef Terbovens tale tre dager før, skrev han 28. september 1940 en lederartikkel under tittelen «Ingen nordmann til salgs». Avisutgivelsen ble umiddelbart stoppet, og Hegna arrestert. Avisen ble først gjenopptatt i 1945.

Etter andre verdenskrig startet avisen på bar bakke, alt utstyr var ødelagt eller konfiskert. Likevel opplevde avisen stor interesse fra abonnentene.

Rogalands Avis

I 1955 ble avisen slått sammen med Haugaland Arbeiderblad i Haugesund, og navnet ble endret til Rogalands Avis. På 1960- og 1970-tallet opplevde avisen en økning i opplaget under redaktørene Einar Olsen og Per Brunvand.

Rogalands Avis hadde søndagsutgave 2004–2008. Fra starten og fram til 2011 var Rogalands Avis en del av arbeiderpressen. Amedia solgte avisen i 2011 til Tanke Media som var eid av sjefredaktøren og daværende administrerende direktør i avisen. Sammen med Rogalands Avis eide Tanke Media også Agderposten og Demokraten. Fra oktober 2013 ble Rogalands Avis utgitt tre dager i uken som papiravis. Etter at Mentor Medier kjøpte Rogalands Avis 1. oktober 2014, kom avisen fra januar 2015 igjen ut seks dager i uken, i tett samarbeid med Dagsavisen. Dagsavisen har blant annet produsert Rogalands Avis' utenriksstoff.

Digitalt

Rogalands Avis startet med nettavis i 1996. Ordningen med såkalt betalingsmur, der bare abonnenter har adgang til å lese stoffet, ble innført i 2013.

Opplag

Opplagstall for Rogalands Avis, 1986-2019

1986 20062
1988 20145
1990 18572
1991 17424
1992 17030
1993 17046
1994 17295
1995 16825
1996 17895
1997 17509
1998 16521
1999 16248
2000 15153
2001 14721
2002 15036
2003 14799
2004 14840
2005 13940
2006 13276
2007 12452
2008 11472
2009 10310
2010 9543
2011 8738
2012 8471
2013 7709
2014 5953
2015 5250
2016 4455
2017 3760
2018 4080
2019 4038
Kilde: medienorge.uib.no (papiropplag til 2014; deretter totalopplag, endring i beregningsmetode fra 2018)
År Opplag
1920 5500
1932 6000
1950 11 215
1956 12 742
1960 15 141
1970 22 833
1979 18 897
1989 16 521
2008 11 472
2015 5249
2020 25 862*
2021 23 311*
2022 20 787

* Tallene inkluderer Rogalands Avis, Dagsavisen og Demokraten.

Til og med 2015 gjelder opplagstallene papirutgaven. Fra 2020 brukes netto opplagstall for digitalt abonnement og papirabonnement. Kilden er opplagstallene avisene rapporterer til Mediebedriftenes Landsforening (MBL) for andre halvår.

Fakta

  • Første nr. 30.9.1899, foreløpig siste nr. 28.9.1940.
  • Første nr. etter krigen 8.5.1945, siste nr. 9.9.1955, deretter slått sammen med Haugaland Arbeiderblad under tittelen Rogalands Avis, første nr. 10.9.1955.
  • Siste nummer av Rogalands Avis utkom 3. februar 2024.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg