Faktaboks

Robert Baden-Powell
Robert Stephenson Smyth Baden-Powell Baron Baden-Powell of Gilwell
Uttale
bˈeidn pˈauəl
Født
22. februar 1857, London, England
Død
8. januar 1941, Nyeri, Kenya

Robert Baden-Powell. Utsnitt av maleri av David Jagger, 1929.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Robert Baden-Powell var en britisk kavalerioffiser og grunnlegger av speiderbevegelsen. Han ble adlet til baronett i 1921 og til baron i 1929 og utga en rekke bøker om speiding. Mest kjent er Scouting for boys (1908), som fungerte som inspirasjon til den norske Speidergutboken (1912).

Oppvekst og privatliv

Baden-Powell ble født inn i en familie med omfattende nettverk innenfor samfunnets øvre sjikt, men hadde ikke mye penger. I 1870 begynte han på Charterhouse kostskole, der han ble oppdratt i henhold til middelklassens verdier og aktiviteter. Allerede da denne skolen i 1872 flyttet på landet, skal Baden-Powell ha fått særlig sans for å ferdes ute i naturen, leke pelsjeger og jakte på dyr og fugler. Særlig forkjærlighet hadde han for våpen og musikk: Han var med på å danne et skytterlag og var med i sangkoret, kadettkorpset (som hornblåser) og skoleorkesteret (som fiolinist) i tillegg til at han spilte piano.

Baden-Powell skal også ha vært glad i å drive med ablegøyer og var med i en rekke teateroppsetninger som skuespiller. Denne interessen for skøy, moro og skuespill skulle han senere bringe inn i speiderbevegelsen. Baden-Powell var dessuten en dyktig tegner og tegnet angivelig like bra med begge hender. Alle hans bøker ble illustrert med hans egne tegninger.

Han giftet seg da han var 55 med den 23 år gamle Olave Soames, som kom fra en rik familie. De fikk tre barn.

Militær karriere

Baden-Powell satset tidlig på en militær karriere og ble i 1876 underløytnant i et husarregiment, som den gang var stasjonert i Lucknow i India, der han ble i to år. Fra 1880 og framover tjenestegjorde han i de britiske koloniene, først i Afghanistan senere i India, Sør-Afrika, Malta, Ghana og Rhodesia. Særlig arbeidet han som militær speider og utga en bok om dette i 1884 – Reconnaissance and Scouting – som var basert på 20 forelesninger han holdt for sitt regiment av kavalerister.

I 1899 ble han berømt på grunn av sin opptreden i den såkalte boerkrigen i Sør-Afrika. Han hadde forskanset seg med sitt regiment i den lille byen Mafeking med betydelig færre bevæpnede menn enn antall boere. Stadig flere av Baden-Powells menn ble drept, men han forsøkte likevel å holde stand og ventet på at britiske tropper kunne komme dem til unnsetning. I midten av mai 1900 lyktes britiske tropper å trenge gjennom boernes styrker og nådde fram til Mafeking. I 217 dager hadde Baden-Powell og hans menn klart å forsvare seg mot boerne.

Da nyheten om redningen av Mafeking nådde Storbritannia, ble Baden-Powell ble hyllet, og bilder av ham ble hengt opp over alt (se Mafeking Night). Baden-Powell selv ble forfremmet til generalmajor og ble dermed den yngste generalen i britisk historie.

Speiderbevegelsens far

Fra 1. utgave av Aschehougs leksikon (1906–13).

/Store norske leksikon.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Under beleiringen av Mafeking hadde Baden-Powell organisert et guttekorps til ordonnans- og meldingstjeneste. Dette ga ham ideen til å etablere speiderbevegelsen, og i 1907 bestemte han seg for å prøve ut sine ideer om speiding for gutter i praksis på Brownsea Island i Poole Harbour. I 1909 skapte han en egen speiderorganisasjon, Boy Scouts Association, med seg selv som sjef, og i mai 1910 sa han opp sin stilling som generalinspektør for å vie seg helt til speidersaken. Samme år etablerte han også pikespeiding (Girl Guides) i Storbritannia.

I årene som fulgte hadde Baden-Powell et høyt aktivitetsnivå med mye reising, utallige foredrag om speiding og ukentlige artikler i ukeavisen The Scout. Fra Storbritannia bredte bevegelsen seg til en rekke land, blant dem Norge. Etter det store tapet av soldater under første verdenskrig, ble det stadig viktigere for Baden-Powell å omdanne speiderbevegelsen til en fredsbevegelse. Et av de viktigste midlene var de internasjonale samlingene, de såkalte jamboreene, der speidere kunne bli venner med speidere fra andre land. Fred skulle skapes gjennom forbrødring.

I 1937 fikk Baden-Powell Storbritannias høyeste utmerkelse, Fortjenestemedaljen, og han fortsatte å dra på reiser verden over for å styrke speiderbevegelsen. Han trakk seg ut av speiderarbeidet da han var 80 år gammel. De siste årene av sitt liv tilbrakte han for det meste i Kenya, hvor han døde 8. januar 1941.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Jeal, Tim (2001). Baden-Powell, Yale University Press, New Haven and London.
  • Schaanning, Espen (2015). Barneridderne. Baden Powell og den norske speiderbevegelsen, Cappelen Damm, Oslo.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg