fransk advokat og politiker, MRP (republikanske folkeparti), medlem av deputertkammeret 1919–40 og 1945–62. Deltok under krigen i illegalt arbeid og satt i tysk fangenskap. Schuman var finansminister 1946–47, statsminister november 1947–juni 1948 og fra juni 1948 utenriksminister i 10 forskjellige regjeringer, justisminister 1955–56.
Schuman, som var vokst opp i det dengang tyske Lorraine (Lothringen), var en av de ledende talsmenn for europeisk samling og for fransk-tysk forståelse. I 1950 var han opphavsmann til Schuman-planen om Kull- og stålunionen, som førte til opprettelsen av EEC (EF, EU). I mars 1958 ble Schuman valgt til president for det nyopprettede Europaparlamentet, og etter 2 års funksjonstid ble han gjort til forsamlingens ærespresident.