Putnams andre hovedverk er Bowling Alone: The Collapse and Revival of American Community fra 2000. Ifølge Putnam har amerikanerne mindre kontakt med sine naboer, de deltar mindre i organisasjoner og lag og de tilbringer mindre tid sammen med venner og bekjente. Dette forklarer han med forandringer i familiestruktur og arbeidsfordeling, og livet i homogene forsteder («suburban lives»), preget av bilkultur og mangel på møteplasser. Den oppsmuldringen av sosialt liv som slike faktorer fører til forsterkes av at bruken av internett, som også foregår i ensomhet, har skutt fart.
Boktittelens metafor for dette, at bowling nå foregår som individsport og ikke i lag, er velvalgt, for i USA har bowling tradisjonelt vært noe man verken har gjort sammen med gode venner eller med familiemedlemmer, men med bekjente. Putnam kjenner selv denne verdenen godt fra sine ungdomsår da han spilte bowling i organiserte ligaer. Et parallelt eksempel fra Italia ville være kaffedrikking i kafeer, som gjerne foregår sammen med mennesker man først og fremst kjenner fra kafeen, og ikke nødvendigvis treffer i andre sammenhenger.
I sosiologisk språkbruk snakker man om dette som «løse bånd» som kompletterer de sterke båndene man har til noen få mennesker, og dermed øker ens sosiale kapital og samfunnets sammenvevdhet. Boken ble både en akademisk suksess og en salgssuksess, og er en gjengs referanse i debatten om det amerikanske demokratiets tilstand og fremtid.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.