Rio de Janeiro – by

Uttale
rˈio de janeiro

Innhold

By i Brasil, hovedstad i delstaten Rio de Janeiro, ligger på vestsiden av innløpet til Baía de Guanabara; 6 563 300 innb. (2007), i storbyregionen 11 894 200 innb. (2007). Viktig finans-, kommunikasjons-, handels- og kultursentrum.

Næringsliv

Rio de Janeiro er en av landets viktigste industribyer med betydelig næringsmiddel-, tekstil- og elektroindustri, petrokjemisk industri og fremstilling av farmasøytiske produkter. Skipsverft. Det er imidlertid i forbindelse med handel og turisme at byen henter sine største inntekter. Byens årlige karneval er en av de største turistattraksjonene.

Samferdsel

Moderne havn som tar størstedelen av Brasils import. Santos Dumont lufthavn har forbindelser til São Paulo, mens Galeão lufthavn på øya Governador lenger nord har både den internasjonale trafikken og deler av innenlandstrafikken. Undergrunnsbane ble satt i drift i 1979. Byen er knyttet til Niterói på motsatt side av innløpet til Baía de Guanabara, med både fergeforbindelse og en 13 km lang bro.

Byens befolkning hører til blant landets best utdannede. Her finnes 4 universiteter og ca. 50 andre utdanningsinstitusjoner, bl.a. det berømte Oswaldo Cruz seruminstitutt. Norsk generalkonsulat.

Bybeskrivelse

En praktfull natur gjør Rio de Janeiro til en av verdens vakreste byer. Innbyggerne kaller den Cidade Marvilhosa, 'den vidunderlige byen'. En rekke topper og koller i og omkring byen gir en karakteristisk kontrastvirkning av sjø og bratte fjell. Byens kjennemerke er Pão de Açúcar (Sukkertoppen, 395 moh.) ved innløpet. Fjellkjeden i Serra da Carioca, som inngår i Tijuca nasjonalpark, har gitt byen kallenavnet 'Carioca'. De fungerer nærmest som Rio de Janeiros «ryggrad» idet de deler byen i en nordlig og en sørlig sone (zona norte og zona sul). En av fjelltoppene, Corcovado (704 moh.) er kronet med den 38 m høye kristusstatuen Cristo Redentor (1931).

Den nordlige og sørlige sonen møtes i bydelen Centro, den eldste delen av byen, som er anlagt ved utløpet av fjellene i nordøst. Langs Centros nord–sørgående hovedgate Avenida Rio Branco ligger byteateret, nasjonalbiblioteket, kunstakademiet og Monroepalasset. Den øst–vestgående hovedgaten Avenida Presidente Vargas løper vestover ut mot sambódromo (åstedet for de viktigste karnevalsparadene), Quinta da Boa Vista (med det gamle kongepalasset, i dag nasjonalmuseum) og Maracaná fotballstadion. Den nordlige sonen har det meste av industrien. I den sørlige sonen er det i tur og orden siden 1700-tallet bygd ut en rekke kjente bydeler med tilhørende anlagte sandstrender: Glória, Catete, Flamengo, Botafogo, Copacabana, Ipanema, Leblon og Barra da Tijuca. Copacabana er senter for turistindustrien og har de fleste av byens mange storhoteller.

Rio de Janeiro har hundrevis av kirker og kapeller, bl.a. Nossa Senhora de Canelaria (bygd 1775–1894) og den gigantiske Catedral Metropolitana (innviet 1976). Byen har også en rekke store parker og anlagte naturområder med bl.a. Floresta da Tijuca med tropisk jungel innen Tijuca nasjonalpark, botanisk hage i sør, Quinta da Boa Vista med zoologisk hage i nord og Parque do Flamengo i øst.

Grovt sett kan man si at mens arbeiderklassen er bosatt i byens nordlige sone, er middelklassen og overklassen bosatt i bydelene langs strendene i den sørlige sonen.

Anbefalt lenke

Videre lesning