Faktaboks

Rio de Janeiro

Rio

fullt navn: Cidade de São Sebastião do Rio de Janeiro

Etymologi
portugisisk: ‘Januarelven’, av at portugisiske sjøfarere første gang ankom det de trodde var munningen av en elv 1. januar 1502.
Uttale
norsk: rˈio de sjaneiro portugisisk: h'io dsji sjan'eiro
Rio de Janeiro

Rio de Janeiro. Utsikt over byen mot Pão de Açucar (Sukkertoppen), sett fra det 740 meter høye Corcovadofjellet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005–2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Byens landemerke, den kjempemessige statuen Kristus Forløseren som skuer ut over byen fra Corcovado. Selve statuen er 30 meter høy og står på en sju meter høy sokkel. Hodet alene er 3,7 meter høyt og veier 35,6 tonn, hver hånd veier ni tonn, og avstanden mellom armenes to ytterpunkter er 23 meter. Hele statuen veier om lag 1000 tonn. Inne i statuen er det et kapell med plass til 150 mennesker. Statuen ble laget i Paris etter tegninger av arkitekten Heitor da Silva og fraktet til Rio. Hendene og hodet ble laget av den franske billedhuggeren Paul Landowsky. Den ble laget i forbindelse med 100-årsjubileet for Brasils frigjøring fra Portugal. Innvielsen fant sted 12. oktober 1931, og ble foretatt av Guglielmo Marconi.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Pedra do Arpoador, med bydelene Copacabana til høyre og Ipanema til venstre. Bak til venstre, lagunen Lagoa Rodrigo de Freitas.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Fra en av de mange favelaene i Rio de Janeiro.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Rio de Janeiro er en by i Brasil, og hovedstad i delstaten Rio de Janeiro, som ligger på vestsiden av innløpet til Baía de Guanabara. Storbyregionen har rundt 12 902 000 innbyggere (estimat for 2015, FNs befolkningsdivisjon).

Rio de Janeiro var Brasils hovedstad fra 1763 til 1960, men er fremdeles et svært viktig finans-, kommunikasjons-, handels- og kultursentrum for landet. Byen avløste Salvador som hovedstad i den portugisiske kolonien Brasil i 1763. Mellom 1808 og 1815 var Rio de Janeiro hovedstaden i Portugal, Brasil og Algarves. I 1822 ble byen hovedstad i den selvstendige staten Brasil. Regjeringen og de andre sentrale statsinstitusjonene ble flyttet til Brasilia i 1960.

I 2016 var Rio de Janeiro vertskapsby for de olympiske sommerleker.

Næringsliv

Rio de Janeiro er en av landets viktigste industribyer med betydelig næringsmiddel-, tekstil- og elektroindustri, petrokjemisk industri og fremstilling av farmasøytiske produkter. Skipsverft er også viktig. Det er imidlertid i forbindelse med handel og turisme at byen henter sine største inntekter. Byens årlige karneval er en av de største turistattraksjonene.

Samferdsel

Rio har moderne havn som tar størstedelen av Brasils import. Santos Dumont lufthavn har forbindelser til São Paulo, mens Galeão lufthavn på øya Governador lenger nord har både den internasjonale trafikken og deler av innenlandstrafikken. Undergrunnsbane ble satt i drift i 1979. Byen er knyttet til Niterói på motsatt side av innløpet til Baía de Guanabara, med både fergeforbindelse og en 13 kilometer lang bro.

Byens befolkning hører til blant landets høyst utdannede. Her finnes fire universiteter og om lag 50 andre utdanningsinstitusjoner, blant annet det berømte Oswaldo Cruz seruminstitutt. Norge har generalkonsulat i byen.

Bybeskrivelse

En praktfull natur gjør Rio de Janeiro til en av verdens vakreste byer. Innbyggerne kaller den Cidade Maravilhosa, 'den vidunderlige byen'. En rekke topper og koller i og omkring byen gir en karakteristisk kontrastvirkning av sjø og bratte fjell. Byens kjennemerke er Pão de Açúcar (Sukkertoppen, 395 meter over havet) ved innløpet. Fjellkjeden i Serra da Carioca, som inngår i Tijuca nasjonalpark, har gitt byen kallenavnet 'Carioca'. Fjellene fungerer nærmest som Rio de Janeiros «ryggrad» idet de deler byen i en nordlig og en sørlig sone (zona norte og zona sul). En av fjelltoppene, Corcovado (704 meter over havet) er kronet med den 38 meter høye kristusstatuen Cristo Redentor (1931).

Den nordlige og sørlige sonen møtes i bydelen Centro, den eldste delen av byen, som er anlagt ved utløpet av fjellene i nordøst. Langs Centros nord–sørgående hovedgate Avenida Rio Branco ligger byteateret, nasjonalbiblioteket, kunstakademiet og Monroepalasset. Den øst-vestgående hovedgaten Avenida Presidente Vargas løper vestover ut mot sambaarenaen Sambódromo (åstedet for de viktigste karnevalsparadene), Quinta da Boa Vista (med det gamle kongepalasset, i dag nasjonalmuseum) og Maracanã fotballstadion. Den nordlige sonen har det meste av industrien. I den sørlige sonen er det i tur og orden siden 1700-tallet bygd ut en rekke kjente bydeler med tilhørende anlagte sandstrender: Glória, Catete, Flamengo, Botafogo, Copacabana, Ipanema, Leblon og Barra da Tijuca. Copacabana er senter for turistindustrien og har de fleste av byens mange storhoteller.

Rio de Janeiro har hundrevis av kirker og kapeller, blant annet Nossa Senhora de Candelária (bygd i 1775–1894) og den gigantiske Catedral Metropolitana (innviet i 1976). Byen har også en rekke store parker og anlagte naturområder; Floresta da Tijuca med tropisk jungel innen Tijuca nasjonalpark, botanisk hage i sør, Quinta da Boa Vista med zoologisk hage i nord og Parque do Flamengo i øst.

Grovt sett kan man si at mens arbeiderklassen er bosatt i byens nordlige sone, er middelklassen og overklassen bosatt i bydelene langs strendene i den sørlige sonen.

Historie

Santos Dumont, Rio de Janeiro
Santos Dumont ligger sentralt i Rio de Janeiro og er den minste av byens to flyplasser, og betjener stort sett innenrikstrafikk. Den største, Galeão, ligger lenger nord, og har størsteparten av de internasjonale avgangene. I forgrunnen av bildet ligger Ilha Fiscal, den gamle tollstasjonen i nygotisk stil i fra 1889.
Karneval, Rio de Janeiro
Det berømte karnevalet i Rio de Janeiro tiltrekker seg flere hundre tusen turister hvert år. Én av attraksjonene er konkurransen mellom byens sambaskoler i Sambódromo midt i byen, men folkefesten foregår også i gater og på torg. Her en danser fra sambaskolen Portela i 2012.

Landet rundt Rio de Janeiro ble først besøkt av portugisere i januar 1502; de tok Guanabarabukta for å være en elvemunning og gav den navnet Rio de Janeiro (Januarelven). Fra 1540–1550-årene begynte portugisere og franske hugenotter å slå seg ned i området, men franskmennene ble fordrevet i 1567. I 1763 ble Rio de Janeiro sete for den portugisiske visekonge; i 1822 ble byen hovedstad i det selvstendige Brasil. Fra 1960 er Rio de Janeiro avløst som hovedstad av Brasília.

1900-tallets industrialisering og byens tilsynelatende rikdom medførte store strømmer av innflyttere fra fattige deler av Brasil med forhåpninger om arbeid, lønn og tilgang til sosiale goder. Under landets stagnasjonsperiode i 1980-årene førte arbeidsløshet og undersysselsetting til fattigdom, kriminalitet og vekst av mange favelaer, 'slumbyer', som spredte seg oppover fjellsidene både i den nordlige og den sørlige sonen. Fremdeles bor rundt en tredel av Rios innbyggere i favelaer; den største av dem, Rocinha, antas å huse opptil 300 000 mennesker. Turisttrafikken har tatt seg opp igjen etter at kriminaliteten gav den en knekk i 1980- og 1990-årene. Men Rio de Janeiro rangeres fortsatt blant verdens mest voldsherjede storbyer, med borgerkrigslignende oppgjør mellom rivaliserende bander, ved å være et samlingspunkt for internasjonal kriminalitet og der kamp mot korrupsjon innen politiet er en erklært målsetning fra sentralmyndighetene.

Les mer i Store norske leksikon

Kilder

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg