institusjon som i medhold av Grunnlovens § 75 og Riksrevisjonsloven av 7. mai 2004 skal revidere statens regnskaper. Under Riksrevisjonen hører revisjonen av samtlige regnskaper over penger, forråd og verdier av enhver art, som avlegges av den øverste administrasjon og av andre myndigheter og personer som er regnskapspliktige overfor staten, og kontrollen med de disposisjoner som disse treffer. Riksrevisjonen avgir innstilling til desisjon av Odelstinget angående de av den øverste administrasjon avlagte regnskaper og trufne disposisjoner og avgir desisjon angående de regnskaper og disposisjoner for hvilke Odelstingets avgjørelse ikke kreves. Riksrevisjonen har (2009) en administrasjonsavdeling, to forvaltningsrevisjonsavdelinger og fire regnskapsrevisjonsavdelinger. Sekretariat i Oslo og kontorer 17 steder rundt i landet.
Stortinget utnevner fem riksrevisorer for fire år om gangen. Disse kaltes tidligere statsrevisorer og ledet Statsrevisjonen. Fra 1938 er de tilsvarende betegnelser riksrevisorer og Riksrevisjonen. Siden 1925 har Riksrevisjonen hatt fast formann, selv om også denne formelt velges som de andre riksrevisorer.
Riksrevisjonen
Riksrevisjonens ledere (hovedrevisorer 1827–48)
| 1816–21 | Marcus S. Lyng |
| 1821–27 | Fredrik Motzfeldt |
| 1827–34 | Lauritz N. Kraft |
| 1827–45 | Peter L. Stabel |
| 1834–46 | Søren A. W. Sørenssen |
| 1848–54 | Johan D. Rye |
| 1854–81 | Peter Daniel B. W. Kildal |
| 1882–83 | Peder K. Gaarder |
| 1883–98 | Hagbard Berner |
| 1898–1923 | Svend B. H. Vogt |
| 1923–25 | Tore E. Aaen |
| 1926–49 | Hans T. H. Lütken |
| 1949–50 | Saamund O. Bergland |
| 1950–78 | Lars Breie |
| 1978–80 | Tor O. Oftedal |
| 1981–90 | Petter Furberg |
| 1990–2005 | Bjarne Mørk Eidem |
| 2005– | Jørgen Kosmo |