Richters skala. Richterskalaen, hjelpemiddel til klassifisering av jordskjelv etter størrelsen, innført 1935 av den amerikanske seismolog C. F. Richter. Skalaen er logaritmisk og har trinn som går opp til ca. 9. Instrumentelt kan en registrere skjelv med negative Richtertall, mens en normalt bare kan føle jordskjelv over styrke 2. En økning i jordskjelvets styrke (jordskjelvbølgenes amplityde) på 10 ganger svarer til ca. 30 ganger mer utløst energi, tilsvarende ett trinn på skalaen. Mens Richters skala er knyttet til utløst energi i skjelvets sentrum, benyttes den modifiserte Mercalli-skalaen (som er en av flere lignende skalaer) til å beskrive virkningen på et gitt sted, på en skala fra I til XII. Se også jordskjelv.
Richters skala
| Richtertall |
Virkning nær episenter |
Intensitet (Mercalli) |
Anslått antall skjelv per år |
| <2,0 |
Vanligvis ikke følbart |
< II |
>1 million |
| 2,0–2,9 |
Marginalt følbart |
I–III |
>300 000 |
| 3,0–3,9 |
Merkes av noen |
III–V |
49 000 |
| 4,0–4,9 |
Merkes av de fleste |
IV–VI |
6200 |
| 5,0–5,9 |
Ødeleggende rystelser |
VI–VIII |
800 |
| 6,0–6,9 |
Ødeleggelser med dødsofre |
VII–IX |
108 |
| 7,0–7,9 |
Kraftige skjelv, omfattende skader |
IX–XI |
18 |
| ≥ 8,0 |
Store skjelv, katastrofale skader |
X–XII |
1–1,5 |