Richard Beer-Hofmann

Richard Beer-Hofmann var utdannet jurist, men hadde en betydelig formue og kunne derfor konsentrere seg om å skrive. 1920–1932 var han regissør for Max Reinhardt. Beer-Hofmann var jøde, og i 1938 emigrerte han til Sveits, senere til USA (New York). I 1945 ble han amerikansk statsborger.

Litteraturhistorisk er forfatterskapet kjennetegnet av strømningene rundt 1900, av det som kalles Wiener Moderne. Forfatterskappet innebærer et brudd med naturalismen og er inspirert av de nye strømningene som oppstod rundt 1900: symbolisme, impresjonisme, dekandanse og litterær Jugendstil. Beer-Hofmann var venn med blant annet Hermann Bahr, Hugo von Hofmannsthal og Arthur Schnitzler; han deltok aktivt i grupperingen Jung-Wien.

Forfatterskapet til Beer-Hofmann består primært av noveller og dramatikk. Novellene (blant annet Novellen (1893), Der Tod Georgs (1900)) viser hans tilknytning til de litterære strømningene rundt 1900 og hans interesse for psykologi, dekandanse og symbolisme.

Som dramatiker fikk han stor suksess med skjebnedramaet Der Graf von Charolais (1904), basert på Philip Massingers The Fatal Dowry (1632). Inspirert av jødedommen skrev han syklusen Die Historie vom König David (1918–1936: Jaákobs Traum (1918), Der junge David (1933) og Vorspiel auf dem Theater zu König David (1936), et av de betydeligste og fargerikeste bibelske dramaer i nyere tid.

• Østerrikes litteratur
• Jung-Wien

• Richard Beer-Hofmann i Projekt Gutenberg (DE)
• Richard Beer-Hofmann i Deutsche Biographie