Estland regnes som et av verdens minst religiøse land. 58,0 prosent av befolkningen bekjenner offentlig ingen religiøs tilhørighet. 16,0 prosent er medlemmer av den ortodokse kirke og 8,0 prosent av befolkningen er medlemmer av den evangelisk-lutherske kirke. 5,0 prosent tilhører andre kirker, mens 13,0 prosent av befolkningen besvarte ikke spørsmålet om religiøs tilhørighet (2021).

Kristendommens historie i Estland

Kristendommen vant fotfeste på 1100- og 1200-tallet etter tysk og dansk misjonering. De danske misjonsfremstøtene er særlig knyttet til Valdemar Sejr og hans krigføring mot esterne først på 1200-tallet. Fra 1238 (Forliket i Stensby) var Estland underlagt den danske kronen, men formidlingen av kristendommen skjedde mest gjennom tyskerne, som dominerte det fremvoksende byborgerskapet og adelen.

Under det svenske herredømmet fra 1561 ble den lutherske reformasjonen innført. Gjennom sitt krav om å bringe evangeliet til folket på deres språk bidrog den reformatoriske kristendommen til å styrke nasjonalfølelsen. Den lutherske kirkeordningen ble ført videre under det russiske herredømmet fra 1710. I denne perioden gjorde pietismen, og især herrnhutismen (se Brødremenigheten), seg sterkt gjeldende. På 1800-tallet skjedde en betydelig overgang fra lutherdommen til russisk ortodoks kristendom.

Etter omveltningene først på 1900-tallet, ble det fra 1917 organisert en nasjonal estisk evangelisk-luthersk kirke på folkekirkelig grunnlag. I 1919 ble det teologiske fakultet gjenåpnet, og i 1923 ble religionsundervisningen gjeninnført i skolen på grunnlag av folkeavstemning.

Under sovjetherredømmet ble kirkene igjen sterkt svekket. Det ble samtidig organisert en betydelig estisk eksilkirke med tyngden av medlemsmassen i USA. Etter løsrivelsen fra Sovjetunionen har kirkene igjen etablert seg i Estland. Det finnes to ortodokse kirkesamfunn: den russisk-ortodokse og den estiske apostoliske ortodokse kirke. I 1996 utstedte patriarken av Konstantinopel et dekret om at Estlands ortodokse kristne er underlagt hans patriarkat, med den finske ortodokse erkebiskopen som nærmeste overhode.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg