I den danske grunnlov av 1849 blir det slått fast at «Den evangelisk-lutherske kirke er den danske folkekirke og understøttes som saadan af staten». Pr. 1.1.2013 er 79,1 % av det danske folk medlemmer av Folkekirken. Den er inndelt i 11 bispedømmer (stift): København med Bornholm, Roskilde, Helsingør, Lolland-Falster, Fyen, Aalborg, Viborg, Århus, Ribe, Haderslev samt Grønland. Stiftene omfatter 107 prostier og mer enn 2100 sogn.

Historikk

Danmark ble kristnet på 800-tallet under Ansgar, Nordens Apostel, som ble erkebiskop for «svensker, daner og slavere» i 864. Da lutheraneren Christian 3. overtok tronen i 1536 ble kirkens privilegier fjernet. Kongen undertegnet den Lutherske kirkeordning 2. sept. 1537. Den danske folkekirkes bekjennelsesskrifter er de samme som i Norge, fastsatt ved Christian 5s Danske lov fra 1683. Grunnloven forutsatte en lov om kirkeordningen, men det er aldri oppnådd enighet om den. I 1868 ble det åpnet adgang til å danne valgmenigheter og evangelisk-lutherske frimenigheter innenfor folkekirken, og disse fikk i 1947 adgang til å bruke folkekirkens kirkebygninger til sine gudstjenester. Det finnes 44 valgmenigheter i folkekirken. Menighetsråd ble opprettet 1903, og de har nå vidtgående bestemmelsesrett i lokale kirkelige spørsmål. Mangel på prester førte til at det i 1920 ble åpnet adgang til å bli prest uten teologisk embetseksamen for visse særgrupper. Etter mange års strid ble de tre første kvinnelige prester ordinert i 1948.

Det kirkelige liv

Gudstjenesten er mindre ensartet i Danmark enn i Norge. I navnet gjelder Kirkeritualet 1685, men det følges med betydelige avvik. Salmesangen inntar en bred plass i dansk kirkeliv. Dansk salmediktning har vært usedvanlig rik helt fra reformasjonstiden. Den danske salmebog fra 1953 inneholder 754 salmer, herav 490 av Thomas Kingo, Hans Adolph Brorson og Nikolaj Frederik Severin Grundtvig (originale og oversatte) i pietetsfull gjengivelse. Den Danske Salmebog 2002 kom ut og ble tatt i bruk i 2003. Den har 793 salmer.

I Danmark oppstod på 1800-tallet tre kirkelige retninger som man stadig regner med, selv om grensene er i ferd med å bli utvisket: 1) Grundtvigianismen, som forener det kristelige med det nasjonale og betoner det «levende ord». Man finner det avgjørende og samlende for kirken i den apostoliske trosbekjennelse og i sakramentene. Bevegelsen er folkelig og kirkelig-sakramental, men vil ikke kalles høykirkelig. 2) Indre Mission er en lavkirkelig vekkelsesbevegelse, som ble stiftet i 1853 og lagt i faste rammer av presten Vilhelm Beck i 1861 som Kirkelig forening for Indre Mission i Danmark. Den har forenings- og møtekristendom som sitt særpreg, men er mildere både i sin ortodoksi og sitt forhold til den verdslige kultur enn den tilsvarende norske indremisjon. Under innflytelse av Indre Mission har det utviklet seg en betydelig sosial bevegelse med diakonianstalter. 3) Centrum eller Den tredje retning ble organisert omkring 1900 av prester med måteholden høykirkelighet. Bevegelsen legger stor vekt på den folkekirkelige tradisjon samt det konfesjonelle, det kirkelige embete og liturgien. I praksis har den ofte stått indremisjonen nær.

Danmarks største religiøse tenker, Søren Kierkegaard, øvde en betydelig og varig innflytelse på det religiøse liv, fornyet gjennom Tidehvervsbevægelsen i mellomkrigsårene. Bevegelsen var sterkt preget av teologer. Gjennom sin skarpe kritikk av alle former for folkekirkelig kristendom virket den mildnende på motsetningene mellom disse. Den øvde en særlig innflytelse på grundtvigianismen.

Andre trossamfunn

Trossamfunn utenfor folkekirken spiller en beskjeden rolle. Ca. 86 000 dansker er medlemmer av andre trossamfunn, og av disse er ca. 31 500 medlemmer av Den katolske kirke. Det danske baptistsamfunnet har omlag 6000 medlemmer og pinsemenighetene omlag 5000. Jehovas vitner har omkring 16 000 medlemmer og mormonerne Jesu Kristi kirke av de siste dagers hellige omtrent 4000. Det finnes i tillegg ca. 226 000 muslimer (2011), hvorav den største gruppen er opprinnelige tyrkere. Den jødiske menighet teller omlag 8500 medlemmer. I tillegg kommer mindre trossamfunn som Syvendedagsadventistene, Den apostoliske kirke, Frelsens Hær (Frelsesarmeen) , Metodistkirken, Den anglikanske kirke, Den russisk-ortodokse kirke samt en del frimenigheter. Dessuten finnes en rekke menigheter for utenlandske kristne i Danmark, blant annet finske, islandske, norske, svenske og tyske.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Koch, Hal m.fl., red.: Den danske kirkes historie, 1950-66, 8 b.
  • Lausten, Martin Schwarz: Kirkens historie i Danmark: pavekirke, kongekirke, folkekirke, 1999, isbn 87-90645-02-2
  • Lausten, Martin Schwarz: Danmarks kirkehistorie, 3.utg., 2004, isbn 87-02-02701-1
  • Pade, Mikkel: Nye religiøse bevægelser i Danmark, 1999, isbn 87-00-33196-1

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg