Reisa nasjonalpark er en nasjonalpark i Nordreisa kommune, Troms fylke.
Nasjonalparken ble opprettet ved kongelig resolusjon 28. november 1986 og har et areal på 803 kvadratkilometer.
Høyeste punkt Čáravárri, 907 meter over havet. Ráisduottárhaldi landskapsvernområde ligger inntil nasjonalparken i nordvest.
Nasjonalparken er dominert av den vakre Reisadalen med flat dalbunn og bratte klipper og stup på begge sider. Først langt inn i dalen vider landskapet seg ut med flere sideløp til Reisaelva, og her er det lange og slake lier. I den sørøstre delen er landskapet flatt med mye myr og lange morenerygger. Inn mot Finland i vest er landskapet mer alpint med flere fjell på over 800 meter.
Det er flere flotte fossefall i dalen, met kjent er Mollisfossen med sitt dobbeltfall og Imofossen lenger inn i dalen.
Parken har et typisk innlandsklima med varme somre og kalde vintre. Det er 60 dager med midnattssol.
Parkens geologi er meget interessant idet dalen skjærer seg gjennom tre markante geologiske formasjoner, og dette er meget tydelig, særlig ved Nedrefosshytta. Nederst ligger grunnfjellet, som er om lag 2,6 milliarder år gammelt. Dette ble senere dekket av havet, hvor det avsatte store lag med sedimenter som siden ble til skifer. Under den såkalte kaledonske fjellkjedefoldningen for ca. 400 millioner år siden, ble et gigantisk flak skjøvet inn mot Norge fra nordvest. Så store var kreftene at de gamle bergartslagene ble skjøvet opp med omlag 15 graders helning. I dalsidene i parken kan en derfor se at bergartskillene ligger med denne helningen, og først helt innerst i dalen kommer grunnfjellet igjen opp i dagen.
En helt spesiell formasjon er en granittbenk som ligger skrått over dalbunnen like innenfor Nedrefosshytta. Her har elva slipt seg ned i formasjonen med et imponerende trangt gjel, som slutter i det praktfulle Imofossen som faller loddrett ned i gjelet. Elva har også i gjennom tidene laget noen av Norges største jettegryter, blant annet en helt spesiell dobbelgryte med en naturlig granittbro, den eneste i Norge.
I dalen helt inn til Imofossen er det furuskog i de tørrere partiene og oppover dalsidene, med en kraftig bjørkeskog på fuktigere områder med innslag av osp, hegg, selje og store vierkratt langs bekkene og ut mot elva. I høyden og innover mot Finnmark fylke er det vide fjellbjørkeskoger i veksling med lange myrdrag.
Nasjonalparken har en rik flora, og stedvis i dalbunnen er den usedvanlig frodig med innslag av turt, ballblom, sibirturt (som her har sin vestgrense i Norge) storveronika, lappflokk og åkrer av strutseving med innslag av villrips. Ute på elvebankene er det store kratt av klåved, mens på tørre steder er det store forekomster av åkerbær. En mer alpin flora fins i fjellene inn mot finskegrensen.
Nasjonalparken har høy biodiversitet noe som dels skyldes klimagradienten fra de ytre delene til det kontinentale områdene ved Finnmarks fylkesgrense, og det store mangfoldet i livsmiljøer fra elvedalen og de store rasmarkene til det snaue høyfjellet. Til dette kommer urskogen av furu innerst i dalen som gir livsnisjer til en rekke krevende vedboende sopparter. Den sterkt skiftende berggrunnsgeologien har også gitt varierende livnisjer både for blomsterplanter så vel som for moser og lav.
Den såkalte Grenseleden går gjennom hele parken med to ubetjente hytter: Nedrefosshytta midtveis i dalen, og Raisjavrihytta ved nordøstenden av Raisjavri. Ved Saraelv hvor veien slutter, er det en privat ubetjent hytte om kan lånes.
Etter gammel hevd har noen av de fastboende adgang til å kjøre båt på Reisaelven, og dette gir en fin (og dyr) mulighet til å se den mest praktfulle delen av parken uten å måtte gå langs elvebredden helt til Imofossen.
For laksefiskerne er det flere private hytter oppover dalen.
Halti nasjonalparksenter åpnet ved Storslett 2004.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.