Regional næringsklynge er en teori som viser hvordan bedrifter kan dra nytte av å være lokalisert sammen med andre bedrifter i samme eller tilsvarende næringer.

Teorien har påvirket tenkingen innen næringspolitikk. Den har særlig bidratt til utforming av politikk for å utvikle nye og forsterke eksisterende regionale klynger, som et middel for å styrke bedrifters innovasjons- og konkurranseevne. Et godt eksempel på dette er det statlig finansierte programmet Norwegian Innovation Clusters. Teorien har også påvirket bedrifter i enkelte næringer og områder til å styrke samarbeidet seg imellom.

Definisjon

Michael Porter er opphavsmannen til begrepet næringsklynge. Porter avgrenser regionale næringsklynger til geografiske konsentrasjoner av bedrifter og institusjoner som er knyttet sammen på ulike måter.

Med institusjoner mener Porter offentlige og andre organisasjoner som bidrar med spesialisert kursing, utdanning, informasjon, forskning og tekniske støttefunksjoner.

Virkelige klynger

En annen definisjon som har fått oppmerksomhet er avgrensingen av virkelige klynger (true clusters) hos Anders Malmberg og Dominic Power.

De to forfatterne mener en streng definisjon av klynger kan omfatte fire kriterier. De to første sammenfaller med Porters definisjon. Klynger omfatter

  1. en geografisk sammenklumping av like eller relatert virksomheter, der
  2. virksomhetene er knyttet sammen gjennom ulike former for lokalt samarbeid, kunnskapsflyt og konkurranse. I tillegg skal
  3. aktører i klyngen erkjenne at de er del av en klynge som gir seg utslag i felles handlinger for å styrke klyngen, og
  4. klyngen skal være vellykket.

Det siste kriteriet kan ikke gjelde allment. Men klynger må i hvert fall ha hatt vekst i en viss periode siden det har oppstått en geografisk konsentrasjon av like og relaterte bedrifter i et område.

Oppgradering av klynger

Et kjernepunkt i teorien om regionale klynger er at dynamiske klynger kan stimulere innovasjonsevnen og konkurranseevnen til bedrifter i klyngen.

Det skyldes at klynger har tre viktige oppgraderingsmekanismer; komplementaritet, kunnskapsflyt og innovasjonspress.

Komplementaritet betyr at bedrifter sammen opparbeider felles ressurser, innsatsfaktorer, som mange bedrifter i klyngen har nytte av. Det gjelder særlig opplært arbeidskraft, spesialiserte leverandører, utdanning tilpasset klyngebedrifter og infrastruktur.

Den andre oppgraderingsmekanismen er kunnskapsflyt mellom bedrifter innbyrdes og med andre aktører i klyngen. Kunnskapsflyt stimulerer bedrifters innovasjonsevne. Flyt av kunnskap skjer når bedrifter samarbeider, når arbeidstakere bytter arbeidsplass, når bedrifter bruker samme konsulenter og leverandører, og ved knoppskyting av nye bedrifter.

Oppgradering skjer til sist som gjennom innovasjonspress. Det forekommer når en klynge har flere kunde- og leverandørbedrifter. Kundene må være avanserte og krevende, det må være utstrakt kommunikasjon mellom kunder og leverandører, og ikke minst konkurranse mellom lokale leverandører om oppdrag for kundene.

Når leverandørene er lokale har de samme betingelser, det vil si de samme lokaliseringsfaktorer, og må være effektive og flinke for å vinne oppdrag for kunder.

Klynger forsterker eksisterende regionale spesialiseringer

Klynger styrker innovasjons- og konkurranseevnen til eksisterende bedrifter i klyngen og stimulerer til etablering av nye bedrifter. Siden klynger har spesialisert kunnskap innen en næring og verdikjede, vil nye og gamle klyngebedrifter særlig forsterke og fornye eksisterende utviklingsbaner.

Klynger vil dermed bidra til å styrke allerede sterke næringer i en region. Nye næringer kan knoppskyte fra sterke regionale næringer, men vil ofte baseres på annen kompetanse og innsatsfaktorer enn enn det en finner i klyngene.

Mer globalt, mindre regionalt?

Det hevdes av noen forskere at regionale næringsklynger har fått mindre betydningen fordi næringslivet blir mer globalt.

Globalisering fører blant annet til at bedrifter finner mange samarbeidspartnere og kunnskapskilder helt andre steder enn der bedriften er lokalisert – og utenfor de geografiske grensene for regionale klynger.

Studier viser også at bedrifter henter ideer, informasjon og kunnskap ved innovasjonsprosesser i stor grad hos nasjonale og internasjonale kilder.

Noe kunnskap er likevel vanskelig å hente inn over lang avstand. Det gjelder erfaringsbasert kunnskap og taus kunnskap. Kunnskapen kan ikke enkelt skrives ned, men overføres gjennom personlig kontakt mellom særlig erfarne og mindre erfarne fagpersoner.

Det gjelder også ny, vitenskapelig kunnskap som enda ikke er dokumentert og formidlet bredt. Det er snakk om kunnskap som aktører kun får tak i gjennom å være lokalisert på bestemte steder, som betyr at kunnskapsrike, regionale klynger fortsatt kan ha en sentral betydning for å stimulere bedrifters konkurransestyrke.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Isaksen, A. (2010, nr. 1). Regionale klynger og innovasjonssystemer – analytiske begreper og verktøy for politikkutforming. Plan, nr. 1, s. 45-49
  • Malmberg, A.,og Power, D. (2006). True clusters. A severe case of conceptual headache. I B. T. Asheim, P. Cooke, og R. Martin (red.), Clusters and Regional Development. Critical Reflections and Explorations (s. 50-68). London: Routledge
  • Porter, M. E. (1998). Clusters and the new economics of competition. Harvard Business Review, November-December, s. 77-90

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg