Reformforeningen

i norsk politisk historie den sammenslutning som Johan Sverdrup og Ole Gabriel Ueland dannet 1859 av de stortingsrepresentanter som gikk inn for en rekke demokratiske merkesaker. Sverdrups krav om en streng partidisiplin møtte sterk motstand, således gikk Ueland imot, og foreningen gikk snart i oppløsning. Reformforeningen var et mislykket forsøk på et nærmere organisatorisk samarbeid mellom liberale byrepresentanter og bøndene; det lyktes først 1869 med Søren Jaabæks bondevennforeninger.