kommune i Vestfold, opprettet 2002 ved sammenslåing av de tidligere kommunene Våle og Ramnes. Kommunen omfatter en kort kyststrekning mellom Holmestrand og Horten med Langøya i fjorden utenfor, og strekker seg mot sørvest til åsene mot Lågendalen. I nord grenser kommunen til Hof og Holmestrand, i øst til Horten, i sør til Tønsberg og Stokke, i sørvest til Andebu og i vest til Lardal.
Natur
Berggrunnen består hovedsakelig av Oslofeltets magmatiske bergarter som danner småkuperte, langstrakte og skogkledde åser med sprekkedaler nord–sør og med høyder lengst i vest på 400 moh. (Snippane). Flere bekker og mindre elver følger de nord–sørgående dalene, de viktigste er Merkedamselva i vest og Aulielva i øst, som forener seg like utenfor kommunegrensen i sør og munner ut innerst i Tønsbergfjorden.
Det er stedvis store sammenhengende sletter i dalene med betydelige marine løsavsetninger som gir god dyrkingsjord. Langøya i Oslofjorden er bygd opp av kambrosiluriske sedimentærbergarter.
Bosetning
De sentrale, søndre deler av kommunen med kommunesenteret Revetal i tettstedet Revetal/Bergsåsen (1902 innb. 2005) er relativt tett bosatt, likeledes områdene lenger nord, rundt tettstedene Kirkevoll/Brekkeåsen (1048 innb.) og Rånerudåsen (203 innb.) med Sørby, kommunesentrum i tidl. Våle kommune og Våle kirke. Strøkene i vest, Fon og Vivestad, er mer sparsomt bosatt. Folketallet i kommunen har vist sammenhengende vekst siden 1950, i tiårsperioden 1996–2006 med 9,7 % mot 8,6 % i fylket som helhet.
Næringsliv
Re er en jordbrukskommune selv om primærnæringene bare utgjør 13 % av arbeidsplassene i kommunen (2003). Jordbruksarealet utgjør således 36 % av kommunens samlede areal, den produktive skogen 53 %. Jordbruket er allsidig. Viktigste driftsform er korndyrking, som legger beslag på 70 % av jordbruksarealet, andre åkervekster ytterligere 9 %; dette inkl. en betydelig engfrøproduksjon i det tidl. Ramnes kommune.
Kommunen har et betydelig husdyrhold, med den største bestanden av så vel storfe som svin og høns i fylket. Det dyrkes ellers atskillig poteter og grønnsaker på friland.
Det avvirkes årlig rundt 30 000 m3 tømmer for salg (2004); bare Larvik og Lardal har større avvirkning i Vestfold.
Industrien
Industrien er relativt beskjeden og har hovedvekt på trevare- og møbelindustri (33 % av industriens sysselsetting 2004), næringsmiddel- (26 %) og verkstedindustri (21 %). På Langøya behandles og deponeres spesialavfall i de tidl. kalksteinsbruddene på øya. Kommunen har stor utpendling, i 2001 gjaldt dette 59 % av de yrkesaktive, 26 % til Tønsberg, 6 % til så vel Holmestrand som Horten, og 5 % til Oslo.
Samferdsel
E 18 (Oslo–Kristiansand) og Rv. 35 (Tønsberg–Hokksund–Hønefoss–Gardermoen) er hovedferdselsårer gjennom Re. Gjennom Vivestad i vest fører Rv. 312 fra E 18 i Sem til Rv. 32 i Hof. Viktige tverrforbindelser er Rv. 312 fra Rv. 35 østover til Holmestrand og Rv. 306 (Hvarnes i Lardal-Horten). I nordøstre del av kommunen, sør for Holmestrand, går Vestfoldbanen gjennom kommunen; nærmeste stasjoner er Holmestrand og Skoppum, begge utenfor kommunen.
Offentlige institusjoner
Re videregående skole i tettstedet Revetal/Bergsåsen. Re svarer til sognene Våle, Undrumsdal, Ramnes, Fon og Vivestad i Re prestegjeld i Nord-Jarlsberg prosti, Tunsberg bispedømme. Kommunen utgjør Re lensmannsdistrikt i Vestfold politidistrikt og hører under Horten tingrett.
Historikk og kultur
Det er flere historiske minnesmerker i kommunen, bl.a. mange oldtidsfunn, de fleste fra steinalderen; likeledes finnes det mange gravhauger. Ved Søndre Linnestad gård slo Erling Skakke Sigurd jarl 1163. Senere under borgerkrigene, i 1177, stod slaget på Re mellom Magnus Erlingsson og birkebeinerne under sin leder Øystein Møyla. Denne begivenheten avslutter Snorres kongesagaer.
Flere av kirkene i kommunen er svært gamle. Både Ramnes, Fon og Våle kirker er steinkirker fra 1100-tallet. Ramnes kirke har interiør fra 1600-tallet. Vivestad kirke, som opprinnelig var en stavkirke, er nå tømmerkirke med altertavle og prekestol fra 1600-tallet.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent 2001) har en gull liljehaspel på grønn bakgrunn; Liljehaspelen er en skjoldpryd som var vanlig på 1100-tallet, da slagene på Re stod, og refererer altså til kommunens historie. De fem liljene symboliserer kirkesognene og grønnfargen jordbruket.
Navnet
Re finnes flere steder i landet, bl.a. i Trøndelag og Nordfjord. Sophus Bugge knytter navnet til tysk Reihe, eldre Rihe ('rad, linje', jf. sv. dialekter 'ri, stolpe, stang'). Flere av Re-gårdene ligger på markerte grusrygger som må ha gitt opphavet til navnet.