Ravensbrück
Ravensbrückleiren slik den ser ut i dag
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Utryddelsesleire og utvalgte konsentrasjonsleire

Tyske utryddelsesleirer (rødt) og utvalgte konsentrasjonsleirer vist på kart med dagens grenser

Utryddelsesleire og utvalgte konsentrasjonsleire
Av /Store norske leksikon.
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Ravensbrück var en konsentrasjonsleir for kvinner ved Fürstenberg i Tyskland, nord for Berlin. Kvinneleiren ble opprettet i 1939 og ble den største konsentrasjonsleiren for kvinner på tysk jord. I 1941 ble det etablert en mindre leir for mannlige fanger i nærheten av leirkomplekset. Året etter ble ungdomsleiren Uckermark for unge kvinner og jenter etablert.

Faktaboks

Uttale
rˈavensbrück

Omkring 132 000 kvinner og barn ble sendt til Ravensbrück i årene 1939–1945, i tillegg til 20 000 menn. 1000 unge jenter ble sendt til Uckermark. Fangene i Ravensbrück kom fra 40 ulike nasjoner. Titusenvis ble drept eller døde av sult, sykdom eller medisinske eksperimenter. Det var 103 norske fanger i leiren. Navnene på 58 av dem er slått opp på en brakkevegg i en utstilling i den gamle fengselsbygningen.

Ravensbrück ble befridd av sovjetiske tropper 30. april 1945.

Ravensbrück ble etablert som ett av DDRs (Øst-Tysklands) tre «nasjonale minnesteder» i 1959. Siden gjenforeningen av Tyskland har stedet vært gjenstand for omfattende oppussing og museal utvikling.

Fangene

Byggingen av konsentrasjonsleiren Ravensbrück startet i november 1938 da rundt 500 mannlige fanger fra konsentrasjonsleiren Sachsenhausen og rundt 300 kvinner fra konsentrasjonsleiren Lichtenburg ble sendt til området for å bygge leiren.

Kvinnelige fanger

Ravensbrück
Overlevende kvinner samlet da Røde Kors ankom leiren i april 1945. De hvite kryssene på ryggene betyr at kvinnene er fanger. Mot slutten av krigen slapp man opp for fangeuniformer og måtte gi fangene sivile klær. Løsningen ble da å male hvite kryss på ryggen på klærne.
Av /Svenske Røde Kors.

De første offisielle kvinnelige fangene kom til Ravensbrück 15. mai 1939, også disse fra Lichtenburg. Konsentrasjonsleiren var opprinnelig planlagt for 3000 kvinnelige fanger, men utbruddet av andre verdenskrig og rustningsindustriens behov for tvangsarbeidere førte til at leiren ble kraftig utvidet under krigen.

De første fangene i leiren var politiske fanger, Jehovas vitner, såkalte kriminelle (for eksempel kvinner som hadde tatt abort) og «asosiale» (som prostituerte), samt kvinner anklaget for «raseskjending». Dette gjenspeiler den nasjonalsosialistiske forfølgelsen av kvinner; ikke bare politiske motstandere av regimet ble sendt i konsentrasjonsleir, det ble også kvinner som ikke passet inn i nazistenes bilde av hva som var normalt eller passende for en kvinne.

Sommeren 1939 ble over 400 såkalte sigøynerkvinner fra Østerrike overført til leiren. Etter krigsutbruddet ble stadig flere «sigøynerkvinner» sendt til leiren, deretter også jødiske kvinner. Først i 1941 begynte den systematiske arrestasjonen og deportasjonen av jødiske kvinner. Med utbruddet av andre verdenskrig ble fangegruppen i leiren stadig mer internasjonal fordi kvinner fra de okkuperte landene ble sendt dit. De fleste fangene i leiren var polske og sovjetiske kvinner.

Mannlige fanger

De mannlige fangene som ble sendt fra Sachsenhausen til Ravensbrück høsten 1938 for å delta i byggearbeidet, ble sendt tilbake til Sachsenhausen da arbeidet var ferdig. Ravensbrücks leir for mannlige fanger åpnet 8. april 1941 da 300 mannlige fanger fra straffekompaniet i konsentrasjonsleiren Dachau ble overført til Ravensbrück, men disse ble holdt adskilt fra de kvinnelige fangene. Totalt 20 000 menn var fanger i denne leiren i årene 1941–1945. Flertallet av fangene kom fra Polen og Sovjetunionen, rundt ti prosent var jøder.

Leiren var svært overfylt mot slutten av krigen. De mannlige fangene måtte utføre tvangsarbeid under særdeles vanskelige forhold, og SS-vaktene var beryktet for brutale mishandlinger. Derfor var dødsraten i mannsleiren mye høyere enn i kvinneleiren, og nesten halvparten av de mannlige fangene ble drept eller døde som følge av de elendige forholdene.

Barn

Mer enn 880 barn under 16 år fra 18 nasjoner ble sendt til Ravensbrück. De fleste av disse kom i følge med sin mor eller andre slektninger. De fleste barna kom til leiren på slutten av krigen. Det ble også født flere hundre barn i leiren av kvinner som var gravide da de ble sendt dit, men svært få overlevde på grunn av de dårlige forholdene. Dessuten ble mange spedbarn drept av SS-leger ved tvungen abort eller etter fødsel. De få barna som ble født i leiren og overlevde, ble født kort tid før den ble evakuert.

Ungdomsleiren Uckermark for «utilpassede jenter» ble etablert rundt én kilometer fra hovedleiren. Forholdene i leiren var svært dårlige og brutale og dødsraten var høy.

Livet i kvinneleiren

Kvinner i Ravensbrück
Kvinner i arbeid i konsentrasjonsleiren Ravensbrück i 1939
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

En viktig årsak til de dårlige forholdene i Ravensbrück var at leiren etter hvert ble svært overfylt. Allerede ett år etter byggingen var kapasiteten på 3000 kvinner overskredet. Leiren ble stadig utvidet, men ikke i tilstrekkelig grad. I de første par årene var forholdene tålelige, men etter hvert som leiren ble stadig mer overfylt, dominerte matmangel, elendige bo- og sanitærbetingelser og sykdommer. Dette gjorde at dødsraten steg kraftig.

I de to første årene ble ikke de kvinnelige fangene systematisk utnyttet som tvangsarbeidskraft, men ble hovedsakelig satt til å utføre ulike tjenester. De deltok dessuten i byggearbeid i forbindelse med utvidelsene av leiren. Mange jobbet i en SS-drevet tekstilfabrikk i leiren der de sydde fangeuniformer og uniformer til SS.

Etter hvert som fangene ble stadig viktigere som tvangsarbeidskraft i rustningsindustrien, ble også kvinnene i Ravensbrück fra 1942 i stadig større grad sendt på utekommando til ulike rustningsbedrifter. Ravensbrück fikk også flere uteleirer i tilknytning til slik rustningsindustri. Firmaet Siemens & Halske etablerte dessuten en egen fabrikk i fangeleiren i mars 1942 hvor mange av kvinnene arbeidet og bodde.

Medisinske eksperimenter

I årene 1942–1943 ble det gjennomført ulike eksperimenter i Ravensbrück, og dette rammet først og fremt polske kvinner. De ble påført kunstige infeksjoner i forsøket på å finne en virksom medisin, eller fikk fjernet knokler eller muskler i ulike typer transplantasjonsforsøk. Eksperimentene ble stanset etter protester fra ofrene, men høsten 1943 ble ti av kvinnene henrettet som straff.

Massemord

Ravensbrück krematorium

Krematoriet i leiren

Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Som ledd i nazistenes aksjoner mot mennesker som de betraktet som biologisk mindreverdige, ble både mannlige og kvinnelige fanger valgt ut i Ravensbrück i 1942 og sendt til pleieinstitusjonen Bernburg hvor de ble gasset i hjel. Det var først og fremst fanger med fysiske og psykiske funksjonshemninger som ble valgt ut, men også rundt 800 jøder og kvinner som led av tuberkulose, astma eller kjønnssykdommer ble sendt til Bernburg og drept. Syke og svake fanger i Ravensbrück ble også i flere tilfeller drept med fenol- og morfininjeksjoner. Syke og svake fanger, det vil si arbeidsudyktige, ble også deportert til leirer som Auschwitz og Majdanek hvor de fleste av dem døde.

I januar 1945 ble fanger fra mannsleiren satt til å bygge et provisorisk gasskammer ved siden av krematoriet. Hvor mange som ble drept her er ikke kjent, men historikere antar at minst 5000 kvinner og menn ble gasset i hjel i Ravensbrück i krigens siste fase. De siste ofrene var de mannlige fangene som jobbet i krematoriet og som ble sendt i gasskammeret 25. april 1945.

På slutten av krigen etablerte Ravensbrück en såkalt dødsleir i brakkene 27–32 hvor syke og gamle kvinner ble plassert. Også deler av Uckermark ble brukt som dødsleir. Denne ble åsted for massehenrettelser i de siste månedene før frigjøringen. Ravensbrück var ingen tilintetgjøringsleir, men spesielt i det siste året av krigen døde svært mange kvinner på grunn av de katastrofale forholdene i den overfylte leiren.

Krigens slutt

Hvite busser

Mange av kvinnene i Ravensbrück ble reddet ut av leiren i hvite busser

Av .

Om lag 7500 fanger ble reddet av svensk Røde Kors og brakt til Sverige under den såkalte hvite busser-aksjonen som begynte i mars 1945. I tillegg til skandinaviske fanger ble også franske, belgiske, luxemburgske, nederlandske og polske fanger reddet, flere av dem jødiske. Evakueringen av leiren startet 27. april 1945 da fangene ble sendt ut på dødsmarsjer i nordvestlig retning. Om lag 3000 syke fanger ble etterlatt i leiren. Ravensbrück ble befridd av sovjetiske tropper 30. april 1945.

Både i den britiske og den sovjetiske okkupasjonssonen i Tyskland ble det etter krigen gjennomført flere rettssaker mot medlemmer av leirledelsen og vaktpersonalet i leiren. Det samme skjedde i DDR. De fleste av det kvinnelige SS-personalet ble imidlertid aldri straffet for arbeidet i leiren.

Norske kvinner i Ravensbrück

Tavle med navene til flere av de norske fangene i konsentrasjonsleiren Ravensbrück i Tyskland

103 norske kvinner ble deportert til Ravensbrück. To var jøder, de andre var politiske fanger som stort sett hadde vært involvert i arbeid med illegale aviser. En tredjedel av kvinnene var Nacht und Nebel-fanger. De kom fra hele landet, men om lag halvparten var bosatt i Oslo og omegn da de ble arrestert.

Fire av kvinnene døde i Ravensbrück, to ble drept i Auschwitz, én i Mauthausen og to kvinner døde etter frigjøringen som følge av sykdommer de hadde pådratt seg i fangenskapet.

Minnestedet Ravensbrück

Nasjonenes mur
Minnestedet Nasjonenes mur med massegravene til mer enn 300 fanger
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Etter frigjøringen overtok den Røde Armé leirkomplekset, og frem til 1994 ble den tidligere fangeleiren brukt som sovjetisk kaserne. Ravensbrück ble likevel åpnet som «nasjonalt minnested» i DDR i 1959, men omfattet da kun det tidligere leirfengselet, krematoriet samt en del av leirens yttermur. På 1980-tallet ble minnestedet utvidet til også å omfatte kommandantbygningen. Siden 1994 er også den tidligere fangeleiren og deler av industriområdet del av minnestedet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Benz, Wolfgang og Barbara Distel: Der Ort des Terrors, bind 4, 2006.
  • Ottosen, Kristian: Kvinneleiren : historien om Ravensbrück-fangene, 1991.
  • Strebel, Bernhard: Das KZ Ravensbrück, 2003.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg