Raoults lov er en naturlov som sier at frysepunktsnedsettelse og kokepunktsforhøyelse av en ideell løsning av en forbindelse og et bestemt løsemiddel er proporsjonale med konsentrasjonen i mol/L og omvendt proporsjonal med molekylmassen i mol.

Raoults lov ble fremsatt av den franske kjemikeren François-Marie Raoult. Den ble fremsatt i 1887 i en noe annen form, men med samme innhold.

Loven uttrykkes gjerne med formelen

Δt = (p/M)·G

Her er Δt den målte frysepunktsnedsettelsen eller kokepunktsforhøyelsen. p er antall mol løst stoff per liter løsning, M er molekylmassen i mol, og G er en konstant karakteristisk for løsemiddelet og uavhengig av stoffet som løses. G kalles den molare frysepunktsnedsettelsen eller kokepunktsforhøyelsen. For vann er denne 0,52 °C og 1,85 °C.

Begrensninger

Raoults lov gjelder for ideelle løsninger. En ideell løsning vil si en løsning der alle kreftene mellom molekylene i løsningen er de samme. Ingen virkelig løsninger oppfyller kravet til idealitet fullstendig. Det gjelder best om konsentrasjonen av løst stoff er liten.

Det er antall partikler av det løste stoffet som er avgjørende for frysepunktsnedsettelsen eller kokepunktsforhøyelsen. Det betyr at et stoff som dissosierer i løsemiddelet, vil vise høyere verdier enn de som kan beregnes ut fra molekylmassen. På samme måte gir stoffer som assosierer i løsning, for lave verdier. For en ionisk forbindelse er Δt proporsjonal med antall løste ioner i løsningen.

Avvikene fra loven kan være positive eller negative, og merkes som regel først ved høyere konsentrasjon. Positivt avvik fra Raoults lov er for eksempel utpreget i systemet karbondisulfid/metylal, CH2(OCH3)2, og negativt avvik er utpreget i systemet kloroform/aceton.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg