Christian Rantzau

Christian Rantzau var stattholder i Norge i årene 1731–1739. Bilde fra Norsk biografisk leksikon.

Christian Rantzau
Av /Kunnskapsforlaget/NTB Scanpix ※.

Rantzau er en holstensk adelsslekt med navn etter slektens stamsete, slottet Rantzau nordøst for Plön. Slektens første kjente stamfar er Johan Rantzau (nevnt 1315–1326). Hans to sønner Cai (Gotskalk) Rantzau (nevnt 1343–1377) og Breide (Volmer) Rantzau (nevnt 1360–1398) grunnla slektens to hovedlinjer, greveslekten og riksgreveslekten.

Greveslekten

En etterkommer av Cai Rantzau, gjennom sønnen Cai Rantzau (nevnt 1363–1411), var feltherren Johan Rantzau (1492–1565), som var far til stattholder Henrik Rantzau (1526–1598). Fra hans sønner stammer flere grener av slekten:

Frants Rantzau (1555–1612) var far til Frederik Rantzau (1590–1645), hvis sønn Otto Rantzau (1632–1719) ble utnevnt til dansk greve i 1671. Dette gjør at slekten i dag er i besittelse av den eldste danske grevetittel. Han var far til stattholder i Norge, greve Christian Rantzau (1684–1771); fra dennes sønn, general greve Frederik Rantzau (1744–1822), stammer de nålevende danske grever Rantzau til Rosenvold og Krengerup.

Frants Rantzau var også far til riksråd Henrik Rantzau (1599–1674). Hans etterkommere ble nederlandske grever i 1822 og 1872.

Gert Rantzau (1558–1627) var stattholder i hertugdømmene og besatt slektens hovedgods Breitenburg. Hans sønn, overstattholder Christian Rantzau (1614–1663), ble riksgreve i 1650 og grunnla det riksumiddelbare grevskapet Rantzau, som ble inndratt i 1726, da en av hans sønnesønner ble dømt for å ha arrangert drapet på sin eldre bror. Samtidig ble slektens danske grevskap Løvenholm (grunnlagt i 1674) også inndratt.

Cai Rantzau var også far til Godske Rantzau (nevnt 1380–1407). En av hans etterkommere var feltherren Daniel Rantzau (1529–1569).

Riksgreveslekten

Breide (Volmer) Rantzau var far til Henneke Rantzau (nevnt 1375–1397) og Schack Rantzau (nevnt 1387–1445). Fra Henneke Rantzau stammer to linjer, Rastorf og Ascheberg, som ble opphøyet i riksgrevelig stand i henholdsvis 1727 og 1728. Til den sistnevnte grenen hører Schack Carl riksgreve Rantzau-Ascheberg (1717–1789), som var kommanderende general i Norge januar–desember 1767. – Fra Schack Rantzau (død 1445) stammer linjen Ahrensburg, som ble opphøyet i riksgrevelig stand i 1728, og som arvet godset Breitenburg (Holsteins største), da den eldre riksgrevelige linjen døde ut. Denne grenen eier fremdeles godset.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg