Ramsay MacDonald

Ramsay MacDonald var en britisk (skotsk) politiker. Han var Storbritannias statsminister i årene 1924, 1929–1931 og 1931–1935. Han tilhørte arbeiderpartiet (Labour Party), som han også var med på å grunnlegge.

MacDonald var medlem av underhuset i periodene 1906–1918 og 1922–1931 som representant for arbeiderpartiet, i årene 1931–1937 representant for det nasjonale arbeiderparti. I 1900 var han med og stiftet Labour Party, og fra 1900 til 1911 var han sekretær for partiets styre, fra 1911 til 1914 partileder i underhuset. Han kjempet for nøytralitetspolitikk og gikk av som partileder i 1914, første verdenskrig brøt ut.

I 1922 ble MacDonald igjen partileder, og i 1924 dannet han med støtte av de liberale Storbritannias første arbeiderregjering, hvor han selv var stats- og utenriksminister. Regjeringen gikk av samme år. MacDonald fortsatte som leder for Labour og dannet i 1929 sin andre regjering. MacDonald begynte en sparepolitikk med store nedskjæringer til hær, flåte og forskjellige sosiale tiltak. Majoriteten av partiet var imot denne politikken, og i 1931 kom det til brudd mellom MacDonald og partiflertallet.

Samme år dannet MacDonald en koalisjonsregjering med støtte fra de konservative, liberale og det nasjonale arbeiderparti, men regjeringen var lite handlekraftig da den var avhengig av konservativ støtte. I 1935 måtte MacDonald tre tilbake for Stanley Baldwin, men ble stående i regjeringen til 1937 som Lord President of the Council.

Blant hans skrifter kan nevnes Socialism and Society (1905), Socialism and Government (1909), The Government of India (1919), Socialism; Critical and Constructive (1921).