Faktaboks

Ragnar Vogt
Født
17. juni 1870, Holt (nå Tvedestrand), Aust-Agder
Død
21. januar 1943, Oslo
Virke
Psykiater
Familie

Foreldre: Lege Olaus Fredrik Sand Vogt (1829–93) og Mathilde Eliza («Elise») Lie (1835–93).

Gift 1) 27.9.1897 i Kristiania med jordmor Karen Mathea Olsen (3.7.1873–1.11.1917), datter av kjøpmann Karl Otto Olsen og Ingeborg Emilie Mathilde Johnsen; 2) 23.11.1918 i Lier med pianist Gunhild Svang (21.1.1875–12.8.1974), datter av gårdbruker Johannes Svang og Lene Marie Kornerud.

Grandnevø (brorsønns sønn) av Jørgen Herman Vogt (1784–1862); søstersønn av Sophus Lie (1842–99); bror av Johan Vogt (1858–1932); fetter av David Vogt (1857–1935; se NBL1, bd. 18); fillenevø (fetters sønn) av Volrath Vogt (1817–89); tremenning av Nils Vogt (1859–1927), Benjamin Vogt (1863–1947) og Nils Collett Vogt (1864–1937); farbror til Fredrik Vogt (1892–1970), Johan Vogt (1900–91) og Jørgen Vogt (1900–72); svoger til Michael Holmboe (1852–1918); morbror til Jens Holmboe (1880–1943).

Ragnar Vogt var en norsk lege og psykiater. I 1915 ble han Norges første professor i psykiatri. Han var en markant talsmann for avholdssaken og for eugenikken (rasehygiene).

Vogt studerte medisin i Kristiania og ble cand.med. i 1895, dr.med. i 1901 etter studier i psykiatri og eksperimentalpsykologi hos Emil Kraepelin i Heidelberg og Wilhelm Wundt i Leipzig, begge ledende forskere på sine felt.

I perioden 1911–1915 var Vogt konstituert som direktør ved Gaustad sykehus. I 1915 ble han utnevnt til landets første professor i psykiatri, med tjeneste først ved Gaustad sykehus, fra 1926 ved Universitetets psykiatriske klinikk, Vinderen, der han var den første overlegen. Han ledet klinikken til han gikk av for aldersgrensen i 1940.

Vogt var en av initativtakerne til Institutt for arvelighetsforskning ved universitetet i Kristiania, som ble etablert i 1916.

Som medlem av straffelovkomiteen av 1922 spilte Vogt en viktig rolle for utformingen av de strafferettslige utilregnelighetsreglene i Norge. I 1930-1935 var han medlem av Den rettsmedisinske kommisjon.

Innføringsboka Psykiatriens hovedtræk fra 1903 var blant de første psykiatriske lærebøker noe sted til å presenterte Sigmund Freuds psykoanalyse. Senere markerte Vogt seg imidlertid som en hjemlig kritiker av psykoanalysen. I 1923 ga han ut Noen hovedlinjer i medicinsk psykologi og psykiatri, som ble en mye brukt lærebok i psykiatri i Norge. I 1914 ga han ut Arvelighetslære og racehygiene der han presenterte den nye arvelighetslæren (genetikken) og gjorde seg til talsmann for en moderat rasehygiene.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

Ragnar Vogt
Historisk befolkningsregister-ID
pf01036372011236

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg