Ragnar Lodbrok

Ragnar Lodbrok, nordisk sagnkonge. Sagndiktningen om ham og hans sønner må ha begynt alt på 800-tallet. Den blomstret frodig i England, Danmark og Island i middelalderen. Mest kjent er Ragnars saga lóðbrókar, en islandsk fornaldarsaga, som også Saxo har kjent og brukt. Den er overlevert i en senere form fra slutten av 1200-tallet. Ragnar iført sin loðbrók drepte lindormen og vant Tora Borgarhjort; han ble senere gift med Aslaug (også kalt Kråka), herjet i England, ble fanget av kong Ella og døde i ormegården; hans sønner hevnet ham, lot riste blodørn på kong Ellas rygg og vant hele England. Et orknøysk dikt, Krákumál, fra 1100-tallet er lagt i munnen på den døende Ragnar. Sagaen og diktet er oversatt av S. Eskeland (2. oppl. 1944).

Denne artikkelen er hentet fra papirutgaven av leksikonet, utgitt i 2005-2007. Artikkelen har ikke blitt oppdatert siden den ble publisert på nett 14.02.2009.

Forfatter av denne artikkelen

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Vi trenger ny fagansvarlig for Folkediktning

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.