Qatars befolkning

Bare rundt elleve prosent av befolkningen er statsborgere i Qatar. De fleste qatarere var opprinnelig beduiner fra Najd i dagens Saudi-Arabia, eller fra dagens Iran. Befolkningen er i dag hovedsak bosatt i og omkring hovedstaden Doha og rundt 99 prosent bor i urbane strøk.

Qatar har hatt en høy befolkningsvekst siden 1970-tallet, hvor utenlandske statsborgere har stått for den største veksten. Særlig etter år 2000 har andelen migrantarbeidere vokst kraftig, og har økt fra 76 prosent i 2000 til dagens 88 prosent. Migrantarbeidere utgjør i dag omtrent 95 prosent av den totale arbeidsstyrken i Qatar.

Migranter fra India utgjør den største gruppen med cirka 700 000, etterfulgt av Bangladesh og Nepal med cirka 400 000 hver. I tillegg kommer grupper av betydelig størrelse fra blant annet Egypt, Filippinene, Pakistan og Sri Lanka. Disse utgjør en helt nødvendig arbeidskraft for landet, blant annet i bygg- og anleggssektoren, i ulike serviceyrker og i oljeindustrien. Migrantbefolkningen er en sammensatt gruppe. Da det er tilnærmet umulig å erverve statsborgerskap inkluderer denne gruppen også familier som har levd i Qatar i flere generasjoner. Det anslås at om lag 71 prosent av migrantarbeiderne i Qatar er ansatt i lavtlønnede yrker, i for eksempel bygg- og anleggsektoren eller serviceyrker.

Migrantarbeideres oppholdstillatelse knyttes direkte til arbeidsgiver gjennom det såkalte kafala-systemet. Etter at FIFA i 2010 tildelte Qatar VM i fotball for menn i 2022 har migrantarbeideres situasjon vært gjenstand for stor internasjonal oppmerksomhet og kritikk. I 2018 åpnet regionens første ILO-kontor i Doha, som skal overvåke reformprosessen. Etter mange år med internasjonalt press for reform av kafala-systemet, gikk Qatar i 2020 som det første av medlemslandene i Golfrådet inn for en lovendring som ga arbeidsmigranter anledning til å skifte jobb før den opprinnelige kontrakten var utløpt. Krav om arbeidsgivers tillatelse for å forlate landet ble også fjernet for de siste gruppene i 2020, og utgjorde sammen med krav om tillatelse til å skifte jobb de to mest sentrale og kritiserte trekkene ved kafala-systemet. Qatar har også fjernet referansene til kafala-systemet i loven, men kritikere mener at så lenge oppholdstillatelse er direkte knyttet til og administrert av arbeidsgiver er ikke systemet avviklet i praksis.

Det er bred enighet om at det ikke er samsvar mellom rettighetene i loven og arbeidsmigranters faktiske situasjon. Svak implementering av lovendringer, samt internasjonale og nasjonale bedrifters mangelfulle oppfølging av disse, er to sentrale årsaker til at lovendringer ikke har ført til en særlig forbedring av migrantarbeideres vilkår i praksis. Tilbakeholdelse av lønn eller konfiskering av pass forekommer fortsatt, og på tross av at dette er ulovlig sanksjoneres arbeidsgivere sjelden for slik praksis.

De fleste kvinnelige arbeidsinnvandrere arbeider i private husholdninger, og dekkes ikke av arbeidsloven. I 2017 kom imidlertid den første loven som omhandlet hushjelpers rettigheter. De samme utfordringene med hensyn til implementering og håndhevelse er gjeldene for denne loven. Arbeidsmigranter har ikke rett til å streike eller til å fagorganisere seg.

Islam er den største religionen i Qatar og rundt 67 prosent av befolkningen er muslimer. Det store flertallet er sunnier, med et lite mindretall av sjiaer. Innvandring har ført til at flere religioner er representert. Størst blant de øvrige religionene er hinduisme og kristendom, hver med cirka 14 prosent av befolkningen.

Offisielt språk er arabisk. Engelsk er også mye brukt, det samme er urdu.

• Qatar
• Økonomi og næringsliv i Qatar
• Kvinners rettigheter i Qatar
• Qatars politiske system