.
Lisens: Begrenset gjenbruk
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Pyton, norsk tegneserieblad, gitt ut månedlig fra 1986 til og med 1996, populært kalt «bladet som ga rumpehumoren et ansikt».

Pyton ble lansert som en konkurrent til Norsk MAD, med folkelig rølpehumor, flere norske tegneserier og færre redaksjonelle begrensninger. Under redaktør Dag E. Kolstad, også kjent som manusforfatter «Dick Kolby», fikk serieskapere som Arild Midthun, Frode Øverli, Tommy Sydsæter, John Kåre Raake, Erik Nordgård, Kristian B. Walters, Øyvind «Flis» Sagåsen, Tore Strand Olsen, Bjørn Ousland og Rolf «Rhesus Minus» Håndstad mulighet til å leve av å lage tegneserier, og bladet fikk stor betydning for den videre utviklingen av norske tegneserier.

Kolstad startet Pyton på det nystartede Gevion Norsk Forlag i 1986, etter at han forlot Semic/Nordisk Forlag og redaktørstillingen i Norsk MAD. Han prøvde å få med seg lisensavtalen på Norsk MAD til det nye forlaget, men det lyktes ikke. Målet med Pyton var å lage et humorblad for ungdom og unge voksne, med flere norske serier og færre restriksjoner enn i Norsk MAD. Blant annet ga ikke de amerikanske rettighetshaverne Kolstad lov å vitse om kroppsvæsker, kjønnsorganer, sex, fyll, kviser og avføring, og det var denne rølpete humoren som ble varemerket til Pyton. «I Pyton mener jeg at vi både har hatt de beste og dårligste norske seriene noensinne,» sa Kolstad til Bergens Tidende i 1994.

Pyton hadde ingen faste tegneserier i hvert nummer, men blant de mest kjente figurene kan Rhesus Minus & Tommy Tusj, Dølle Døck, Bottolf Nerd, fyllikene Helliter'n og Halvliter'n, Pervo-Kris, rockebandet Deep Shit Junkies, Førerhunden Adolf, Holmestrand-råneren Wunder-Bjarne og den siamesiske tvillingen Birger-Egil nevnes.

I 1990 nådde Pyton en salgstopp på rundt 48 000 solgte eksemplarer i måneden, men samme år sluttet Kolstad i Bladkompaniet, som hadde overtatt humorbladet i 1988. Han fortsatte som Pyton-redaktør frem til 1995, og ble etterfulgt av Waldemar Hepstein og Elisabeth Fryking. Da hadde salget allerede begynt å synke, og siste nummer med rølp og rumpehumor ble utgitt i desember 1996.

Pyton ble også en eksportsuksess, med utgaver i Sverige (1990–1998), der en ung Martin Kellerman fikk sjansen, Danmark (1994–1995) og Finland (1989–2008), der spesielt Pervo-Kris av Kristian B. Walters nøt høy popularitet. Walters fortsatte å lage tegneserier for finske Myrkky etter at Pyton ble nedlagt. Bladet fikk også norsk konkurranse fra den enda grovere humoren i Stupido, som ble utgitt fra 1991 til 1998 av Piraya Publishing og Idé & Strek.

I tillegg til månedshefte er det gitt ut flere Pyton-album, -pocketbøker og -julehefter, samt spinoffserien Pyton Spesial (1990–1996), som ga rom til mange håpefulle serieskapere under vignetten «Amatør-Pyton». 11 av årgangene er gitt ut i samlebøkene Årgangspyton (1987–1996), og i 2009 ga Egmont Serieforlaget ut samleboksen MegaPyton på ni bøker.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg