En svensk ekspedisjon i 1910 var den første til å legge krav på området ved Pyramiden på bakgrunn av kullforekomster. Rettighetene ble overført til Aktiebolaget Isefjorden-Belsund og Svenska Stenkolsatkiebolaget Spetsbergen, men det ble med prøveundersøkelser som viste at de geologiske forholdene i området var vanskelige. Selskapet eide også Sveagruva og konsentrerte det meste av sin aktivitet der.
Etter flere år med prøveundersøkelser ble Pyramiden solgt i 1926 til det sovjetiske gruveselskapet Anglo-Russkij Grumant. Anlegget ble i 1931 kjøpt av det nyetablerte Trust Arktikugol. Før andre verdenskrig ble undersøkelsesdriften videreført uten særlig større aktivitet, men en del infrastruktur ble etablert, inkludert bolighus, badstue, messe, tekniske installasjoner, kaianlegg, transportstoll og gruveganger. I 1941 ble befolkningen i Pyramiden evakuert sammen med de fleste andre innbyggerne på Svalbard.
Mens Longyearbyen, Barentsburg og Sveagruva for det meste ble ødelagt av tyskerne under krigen, ble ikke Pyramiden berørt, antagelig fordi den er avsidesliggende. Gruveaktiviteten ble startet opp igjen i 1948, men det gikk cirka åtte år før det kom i full drift. Det ble produsert rundt ni millioner tonn kull før driften ble nedlagt i 1998. Noe ble brukt lokalt i kraftstasjonen, mens resten ble skipet ut til Russland. De mange forkastningene i området gjorde driften i gruvene vanskelig.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.