Juan Ponce de León
Juan Ponce de León grunnla en koloni på øya i 1508.

De første innbyggerne på Puerto Rico tilhørte det karibiske urfolket taino, et folkeslag i urbefolkningsgruppen arawak. Disse kalte øya for Borinquén. De kom til øygruppen flere hundre år før den europeiske inntreden, kanskje så tidlig som 1000 fvt. Utvandret fra Sør-Amerika var de bosatt over store deler av det nordlige Karibia, med størst folketetthet på Puerto Rico og naboøya i vest, Hispaniola. Taino-språket og -kulturen eksisterer ikke lenger, men det er gjort arkeologiske funn som forteller om et organisert jordbrukssamfunn, hvor også jakt, fiske og sanking stod sentralt.

Da Kristoffer Columbus kom til Puerto Rico i 1493, var tainoene i ferd med å bli fortrengt eller utryddet av kariber. Juan Ponce de León grunnla en koloni på øya i 1508, og det ble opprettet gullgruver med slavearbeidere fra urbefolkningen, senere sukkerplantasjer med afrikanske slaver som arbeidskraft. Stadige angrep fra britiske og nederlandske pirater førte til at spanierne bygde sterke festninger, men Puerto Rico forble stort sett økonomisk underutviklet til slutten av 1700-årene.

1800-tallet

På grunn av stadige angrep fra britiske og franske pirater ble utskipningshavnen San Juan utrustet med en stor festning. Puerto Rico ble aldri noen viktig koloni for Spania, men et tilfluktssted for mange lojalister som flyktet fra de søramerikanske koloniene etter hvert som disse ble uavhengige tidlig på 1800-tallet.

Etter 1830 ble det gradvis utviklet en plantasjeøkonomi basert på sukkerrør, kaffe og tobakk. Utover på 1800-tallet oppsto en puertoricansk frihets- og uavhengighetsbevegelse. I 1897 fikk øya en stor grad av indre selvstyre av Spania, men året etter brøt den spansk-amerikanske krigen ut, noe som førte til at Puerto Rico ble avstått til USA. Næringslivet på Puerto Rico ble utviklet ensidig med sukkereksport til USA.

Amerikansk overtagelse

Frigjøringsbevegelser var lenge aktive, og da amerikanske tropper invaderte øya under den spansk-amerikanske krig (1898), ble disse hilst velkommen ettersom det betydde at de spanske troppene overga seg. Men i stedet ble Puerto Rico en amerikansk koloni. Amerikanerne overtok mye av øyas økonomi og la landbruket om til nærmest utelukkende sukkerproduksjon for det amerikanske markedet. Arbeidsledigheten steg dramatisk, og øya måtte ty til import av matvarer fra USA. I 1920 var om lag 75 prosent av befolkningen engasjert i sukkerproduksjonen.

1900-tallet

Luis Muñoz Marín

Luis Muñoz Marín under et besøk i Washington DC, 19. juni 1957. Luis Muñoz Marín ble i 1948 Puerto Ricos første direktevalgte guvernør. Han ledet landet gjennom en stor økonomisk endringsprosess, fra et jordbrukssamfunn til et mer industrialisert samfunn.

Av /Getty Images.

I 1917 fikk Puerto Rico begrenset indre selvstyre og innbyggerne ble amerikanske statsborgere. I 1930-årene strebet politiske partier enten for at Puerto Rico skulle bli en amerikansk delstat eller for uavhengighet.

Da USA ga Puerto Rico lov til å velge sin egen guvernør i 1948, ble Luis Muñoz Marín valgt med stor margin og senere gjenvalgt tre ganger. Han hadde sittet i det puertorikanske senatet siden 1932. I 1937 ble han tvangsutmeldt fra det liberale parti fordi han fremmet frigjøring fra USA. Året etter dannet han og vant valget med «Popluar Democratic Partic», noe som førte til at han ble valgt som senatsleder i 1940. Muñoz Marín gjorde forsøk på å etablere industri og sosiale reformer på øya. The Commonwealth of Puerto Rico ble opprettet i 1952, og i 1950-årene foregikk en hurtig industrialisering.

Siden 1952 har Puerto Rico hatt status som «fri assosiert stat med USA». Dette innebærer at øya er underlagt amerikansk lovgivning og hvert fjerde år velger en representant til Kongressen i Washington. Denne representanten har imidlertid ikke stemmerett. Puerto Rico velger sin egen guvernør hvert fjerde år.

En folkeavstemning i 1967 ga flertall for å være assosiert med USA. I løpet av 1970-årene gjorde flere militante separatistbevegelser seg gjeldende. Bare en liten del av befolkningen ønsket full løsrivelse fra USA, noe president Ronald Reagan tilbød i 1982. I 1993 ble Puerto Ricos status som assosiert stat bekreftet. I 2006 avslo USAs høyesterett et krav om å gi puertoricanerne stemmerett ved landets presidentvalg. Dette skjedde året etter en folkeavstemning som ga en lokal styringsform.

Caribbean Basin Initiative, som ble lansert av Reagan-administrasjonen i 1982, befestet Puerto Ricos status som billig produsent av råvarer og militær flanke i Karibia. En folkeavstemning i 1993 bekreftet statusen som assosiert stat. Et knapt mindretall gikk inn for å bli innlemmet i USA som dets 51. stat. Bare 4,4 prosent ville ha uavhengighet. Dette bildet ble bekreftet på nytt, både ved en folkeavstemning i 1998 og ved guvernørvalget i 2004.

2000-tallet

I 2006 avslo USAs høyesterett et krav om å gi puertoricanerne stemmerett ved landets presidentvalg. En folkeavstemning året før ga grønt lys for en lokal styringsreform, med overgang fra to til ett kammer i den lovgivende forsamlingen.

I en folkeavstemning i november 2020 var spørsmålet: «Bør Puerto Rico umiddelbart bli innlemmet som en delstat i unionen?» 52 prosent av velgerne svarte ja. Det ble i ettertid fremmet lovforslag i USA med sikte på å gi Puerto Rico status som landets 51. stat. Arbeidet førte ikke frem og motstandere av innlemmelse har blant annet vektlagt lav valgdeltakelse som del av argumentasjonen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg