Førsteutgaven av "Prosessen" (1925)
Førsteutgaven av "Prosessen" (1925)

Franz Kafka

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Prosessen er en roman skrevet av Franz Kafka. Kafka regnes som en av de største forfatterne i verdenslitteraturen, og dette er hans mest kjente verk. Både hovedpersonens uforklarlige skjebne og det merkelige rommet som romanen skaper – et labyrintisk og mystisk rom hvor virkelighetens lover synes å være opphevet – har gjort romanen til en av de mest gåtefulle tekstene i det 20. århundret. Romanen ble skrevet i perioden 1914–1915, men først utgitt i 1925 av Max Brod, etter Kafkas død.

Faktaboks

Etymologi
tysk Der Prozess
Uttale
prosˈessen
Forfatter
1660

Handlingsreferat

Josef K., hovedpersonen, våkner opp den morgenen han fyller tretti år og får beskjed om at han er arrestert. Han blir imidlertid ikke fengslet, men kan fortsette med livet sitt som tidligere. Han forsøker å finne ut hvorfor han har blitt arrestert, men trass i hans mange forsøk på å finne noen som kan hjelpe ham med å bevise sin uskyld, forblir den ukjente rettsinstansen, som han aldri får møte, anonym og altoverskyggende. Ett år etter arrestasjonen blir han hentet av to menn, ført bort og henrettet.

Hvordan boka ble til

Kafka arbeidet med manuskriptet i tidsrommet 1914–1915. Han startet med første og siste kapittel, men var misfornøyd med framgangen i arbeidet. I januar 1915 la han manuskriptet til side uten å ferdigstille det; selv anså han det som mislykket. Kapitlet med tittelen «Vor dem Gesetz» (det er en del av kapittel «I domkirken») publiserte han som en enkeltstående tekst i prosasamlingen Ein Landarzt (1918, norsk oversettelse En landsens lege (1996), Ein landsens lækjar (2016)).

Før Kafka døde, bad han Max Brod om å brenne alle etterlatte manuskripter, et ønske Brod ikke etterkom. Før Brod publiserte romanen i 1925, gjorde han en rekke redigeringer, blant annet fastla han rekkefølgen på kapitlene. Senere edisjoner har forsøkt å rekonstruere mer av Kafkas opprinnelige plan, men ettersom Kafka ikke etterlot noe innholdsfortegnelse eller andre notater om rekkefølgen, forblir dette til syvende og sist kvalifiserte gjetninger.

Førsteutgaven hadde tittelen Der Prozess, senere skrevet Der Prozeß. I den store historisk-kritiske Kafka-utgaven som kom ut fra 1990 brukes skrivemåten Der Proceß.

Tolkninger

Prosessen er en av de mest fortolkede verk i verdenslitteraturen. Det fins mange ulike tilnærminger til Prosessen, blant annet på bakgrunn av psykoanalyse, som kritisk kommentar til sin egen samtid samt religiøse og biografiske tilnærminger.

Temaet identitetskrise og oppgjør med seg selv står sentralt i mange lesninger av Prosessen. Å lese romanen som en beretning om en identitetskrise er en tilnærming med utgangspunkt i psykoanalytisk tenkning. Prosessen Josef K. går gjennom, kan forstås som en eksistensiell krise. Hva er meningen med hans eksistens, lever han livet sitt slik det bør leves?

Sentralt i denne lesningen står skyldspørsmålet. Hva har Josef K. gjort som medfører en slik straff? Hvordan har han gjort seg skyldig? Romanen gir ikke noe konkret svar på dette spørsmålet, men mange mener den kan forstås dithen at Josef K. arresterer seg selv, fordi han innerst inne innser at han ikke lever sitt liv på en riktig måte. Selv om han stadig vekk hevder sin uskyld, blir han mer og mer i tvil. I det øyeblikket han dør, føler han både skyld og skam. Dette gir assosiasjoner til arvesynden, en synd som også henger sammen med menneskets skamfølelse. Så lyder en av de siste setningene i romanen: «Es war, als sollte die Scham ihn überleben» («det var som om skammen skulle overleve ham»).

En annen tilnærming innebærer å lese romanen som beskrivelse av en verden som har blitt så uforståelig at enkeltmenneskets muligheter til å finne meningen med sin egen eksistens knapt nok lenger er til stede. Romanens mange skildringer av labyrinter, dører som ikke åpnes, ganger som fører i intet og den merkelige domstolen som angivelse skal holde til på loftet kan tas til inntekt for denne lesningen.

Andre leser romanen som en tekst som profeterer et totalitært samfunn hvor enkeltmennesket er maktesløst og fremmedgjort. Innenfor denne retningen fins det tolkninger som mener at Prosessen kan leses som en forutsigelse om nasjonalsosialismens byråkratiske og dødelige maskineri.

De som forstår romanen som Kafkas kommentar til sitt eget liv (altså en biografisk tilnærming), fester seg blant annet i navnet Josef K. (K. for Kafka), i Josef K. sitt yrke (han er prokurist i en bank, Kafka var ansatt i et forsikringsselskap) og i hovedpersonens manglende evne til å knytte seg til kvinner, noe som også kjennetegnet Kafkas liv (samtidig med at han skrev manuskriptet, strevde han i sitt forhold til Felice Bauer).

Oversettelser

Prosessen er oversatt til svært mange språk, blant annet til norsk. Den første norske oversettelsen kom i 1933. En ny oversettelse på bokmål basert på historisk-kritisk utgave kom i 1992. I 2022 kom den første oversettelsen på nynorsk.

Adaptasjoner

Teksten er gjenstand for en rekke adapsjoner for teater, blant annet av André Gide (norsk oversettelse i 1958) og Peter Weiss (i 1974, og i 1982 under tittelen Der neue Prozess).

Den har blitt filmatisert flere ganger, blant annet i 1963 av Orson Welles med Anthony Perkins i hovedrollen, av Steven Soderbergh i 1991 og av David Hugh Jones i 1993.

I 2008 kom Prosessen som tegneserieroman av Chantal Montellier og David Zane Mairowitz (norsk oversettelse i 2017).

I 1953 komponerte Gottfried von Einem en opera med samme navn.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg