russisk offiser og politiker. Han deltok 1762 i palassrevolusjonen som brakte Katarina 2 på tronen og fortrengte 1776 Orlov som keiserinnens førsteelsker. Han var en av drivkreftene bak den russiske ekspansjon mot Svartehavet og tyrkerne, og grunnla – etter å ha erobret Krim 1783 – Sevastopol og Kherson og samlet seg eventyrlige rikdommer.
For sine fortjenester ble han utnevnt til fyrste av Tauris (oldtidens navn på Krim). 1787–91 var han øverstkommanderende for de militære styrkene i Russland. Han var enehersker i Sør-Russland til sin død. Korrupsjon som fulgte med hans styre, førte til legenden om at han for å føre keiserinnen bak lyset under en inspeksjonsreise, skal ha bygd tallrike landsbykulisser langs elvene, hvorav uttrykket «Potjomkins kulisser».
En panserkrysser oppkalt etter Potjomkin var i juni 1905 skueplass for et mytteri som fikk betydning for de senere revolusjonære begivenhetene samme år. Opprøret er skildret av Sergej Eisenstein i filmen Panserkrysseren Potemkin (1925).