Faktaboks

Port-au-Prince

haitisk kreolsk Pòtoprens

Uttale
fransk uttale påråprˈɛs
Utsikt mot nord og inn mot sentrum, fra det berømte Hotel Oloffson.
Utsikt mot nord og inn mot sentrum, fra det berømte Hotel Oloffson.
Lisens: CC BY SA 3.0
Neg Mawon ("The black maroon",1959), av den haitiske billedhuggeren  Albert Mangones. Til minne om slavetiden og de som rømte opp i fjellene, også kjent som "maroons", som nektet å være slaver.
Neg Mawon ("The black maroon",1959), av den haitiske billedhuggeren Albert Mangones. Til minne om slavetiden og de som rømte opp i fjellene, også kjent som "maroons", som nektet å være slaver.
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Port-au-Prince er hovedstaden i Haiti og ligger innerst i en vik av Golfe de la Gonâve. I byområdet bodde det 2,44 millioner mennesker i 2015.

Byen er landets administrative og økonomiske sentrum, og har en god naturhavn som står for størstedelen av landets utenrikshandel. Både sukker-, tobakk-, beklednings- og sementindustri er å finne i Port-au-Prince. Hovedstaden er i tillegg sete for erkebiskopen og Haitis universitet, som ble grunnlagt i 1920.

Port-au-Prince ble anlagt i 1749 og etterfulgte i 1770 Cap-Haïtien som kolonihovedstad. Byen er flere ganger blitt herjet av jordskjelv, brann og borgerkrig.

En stor del av byens befolkning lever stadig under kummerlige forhold, selv om gjenoppbyggingen etter jordskjelvet i 2010 også har bidratt til at en del mennesker har fått bedre kår.

Utsiktsbilde over Port-au-Prince
Utsiktsbilde over Port-au-Prince
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Infrastruktur

Tap-tap, det viktigste offentlige fremkomstmiddelet i Port-au-Prince.

Port-au-Prince har tett trafikk, mange mennesker og smale veier. Det tar derfor som oftest tid å komme seg fra A til B. Vanligste framkomstmiddel er tap-tap, det vil si dekorerte busser, lastebiler eller pickuper med et kapell over lasteplanet der man sitter beskyttet fra sol, støy og støv. I tillegg er hovedstadens gater selvsagt også fylt av motorsykler, busser og biler.

Besøkende og turisme

Til tross for en forsiktig økende turisme, er Haitis gjester fra utlandet fortsatt i hovedsak på jobb i landet, enten det er i en NGO, eller som for eksempel forskere, journalister, delegater eller som FN-personell. Kommunen Petion-Ville er for eksempel et populært mål. Den ligger i åssiden over Port-au-Prince og huser hoteller, barer, shopping og boliger for de mer pengesterke i landet, både av besøkende og lokale.

Området der presidentpalasset lå fram til det raste i jordskjelvet 2010, med blant annet Musée du Panthéon National Haïtien, er også et populært område for utenlandske besøkende. Byen tilbyr overnatting i de fleste prisklasser, men hotellovernattinger er generelt høyt priset i Port-au-Prince.

Haitis voodoo-historie presenteres i museet Bureau D'Ethnologie, i en utstilling som stod ferdig i 2013.

Jordskjelvet i 2010

2013 i Port-au-Prince, kontrastenes by. "Haiti is now open for business" og en teltby med husløse etter jordskjelvet.
2013 i Port-au-Prince, kontrastenes by. "Haiti is now open for business" og en teltby med husløse etter jordskjelvet.
Av .

I januar 2010 ble byen rammet av et jordskjelv som målte 7,0 på Richters skala. Jordskjelvet forårsaket enorme ødeleggelser. Selv om byen for lengst er på bena igjen, tross viktige mangler, var jordskjelvet og ødeleggelsene massive. Anslagsvis 90 prosent av bygningene raste sammen og et ukjent antall mennesker omkom. Dødstallene har variert svært mye, fra over 300 000, slik den haitiske regjeringen kunngjorde på ettårsmarkeringen for jordskjelvet, i 2011, og ned til et overslag på mellom 46 000 og 85 000 døde (gjort av USAID senere samme år). Det vanligste overslaget ligger mellom 100 000 og 150 000 døde.

Over en halv million mennesker forlot Port-au-Prince den første måneden etter jordskjelvet, til fordel for andre deler av landet. Den største enkeltstrømmen gikk til Artibonite i sentrale Haiti. En konkret følge av denne plutselige migrasjonsstrømmen var at Port-au-Prince for en periode ikke lenger var metropolen som holdt liv i resten av landet. Det var resten av landet som måtte holde liv i hovedstaden i stedet. I et land som har vært så sentralisert som Haiti, var det en stor tilleggsbelastning å miste nettopp det økonomiske og politiske maktsentrum.

En stor mengde utenlandske NGO-er enten etablerte seg eller trappet opp sitt eksisterende arbeid i landet i kjølvannet av jordskjelvet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (9)

skrev Bente Lindeman

Jeg savner angivelse av uttale for Port-au-Prince, hovedstaten i Haiti.

svarte Redaksjonen i Store norske leksikon

Hei! Uttalen står i en egen boks til høyre for artikkelen - under det grønne feltet m/Kvalitetssikret. Vennlig hilsen Kirsten/Geo.red

skrev Bente Lindeman

Jeg vet ikke hvilket lydskriftsystem som er brukt i Snl. Hvis det er systemet i Fransk blå ordbok som følges, skulle det vel være greit å kopiere angivelsene for 'port', 'au', 'prince'. Wikipedia angir ikke at 't' skal kunne trekkes over, det mener jeg er korrekt (selv om det stort sett gjøres i NRK).

svarte Arne Forsgren

Hei,Du har nok rett i at t ikke skal trekkes over. Takk for tipset!Vennlig hilsenArne F.

skrev Bente Lindeman

Hei Arne ForsgrenDet er fremdeles en feil i uttaleangivelsen (i hvert fall på skjermen min): åpen 'e' i Prince skal ha en tilde over, ikke apostrof foran, eller bruker dere et lydskriftsystem med helt andre konvensjoner? Ellers har jeg stor glede av leksikonet på nett hvor jeg finner det meste av og mye om det jeg trenger. For tiden gjelder det fransk.Hilsen Bente Lindeman

svarte Redaksjonen i Store norske leksikon

Hei! Av tekniske årsaker mangler vi p.t. ”nasalerings-tilden” i lydskriften. Apostrofen foran den åpne e-en angir trykk, ikke nasalering. Så hyggelig at du har glede av leksikonet!Vennlig hilsen Kirsten Halvorsen (geo.red)

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg