Polen, Gdańsk

Fra havnen i Gdańsk. Lengst til høre sees lastekranen Stary Zuraw fra 1300-tallet. Gdańsk er velkjent for sine historiske bygningsmiljøer. Etter de store ødeleggelsene under andre verdenskrig er de fleste i dag gjenreist.

Av /NTB Scanpix ※.
Polen, Warszawa

Warszawa, landets hovedstad, ble under andre verdenskrig utsatt for store ødeleggelser. Etter krigen ble byen gjenreist, enkelte partier i eldre stil. Bildet viser det moderne bysentrumet.

Av /NTB Scanpix ※.

Polen har en befolkning på 37 667 000 innbyggere (2023). Det gjør Polen til den mest folkerike av de nye EU-landene i Sentral- og Øst-Europa.

Befolkning

I 2021–2023 ble antall innbyggere redusert med 0,97 prosent (eksklusiv flyktninger fra Ukraina). Det har vært en tilsvarende årlig reduksjon i befolkningen siden 2000. Dette henger sammen med en lav fødselsrate og emigrasjon. Det polske statistiske byråets framskriving fra 2016 viste at landets befolkning i 2050 vil bli redusert til om lag 34 millioner innbyggere.

I lys av denne framskrivingen og med sikte på blant annet å fremme befolkningsveksten, ble det i 2016 innført et system med barnetrygd som innebærer at familier som har mer enn ett barn vil få PLN 500 (om lag 1150 kroner) per måned i barnetrygd per barn, men ikke for det første barnet. Om lag 2,7 millioner familier fikk slik støtte i 2018. Fra september 2019 ble det også barnetrygd for det første barnet.

Fødselsraten er 8,7 og dødsraten er 13,9 per 1000 innbyggere og fødselsraten per kvinne er 1,31 barn. Spedbarnsdødeligheten er 5,1 per 1000 barn. (Alle data 2023)

I 2023 hadde Polen en befolkningstetthet på 123,04 innbyggere per kvadratkilometer. Forventet levealder ved fødsel er for kvinner 80,0 år og for menn 71,7 år (2023).

Befolkningssammensetning

Medianalderen har økt fra 25,9 år i 1950 til 42,4 år i 2023. Framskrivninger viser at den vil være 51,0 år i 2050.

I 2023 utgjorde personer i aldersgruppen opp til 15 år 14,5 prosent av landets innbyggere, for aldersgruppen 15–64 år var andelen på 64,9 prosent og for gruppen over 65 år 20,6 prosent.

98 prosent av befolkningen er etnisk polsk. Ukrainere og belarusere utgjør én prosent, mens den siste prosenten omfatter hovedsakelig tyskere, jøder, litauere og roma. I tillegg er det nesten én million ukrainere som etter Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022 oppholder seg i Polen som flyktninger (se nedenfor).

Offisielt språk er polsk, som er morsmål for om lag 98 prosent av befolkningen. De største språklige minoritetene er tysk, ukrainsk, belarusisk og kasjubisk.

Historie

Utvandring og innvandring før andre verdenskrig

I middelalderen var Polen et friområde for jøder fra andre land i Sentral- og Sør-Europa.

Innvandringen av jøder begynte i slutten av det 11. århundre og nådde toppen i det 16. århundre. I midten av det 14. århundre var det jødiske bosettinger i minst 35 byer i Polen.

Fra midten av det 18. århundre emigrerte mange polakker til Ruhr-distriktet, Belgia og Frankrike, men også til Sveits, Storbritannia, Italia og Tyrkia. Hovedtyngden av emigrasjonen til Nord- og Sør-Amerika foregikk i perioden 1860–1914. Det dreide seg i første omgang om bønder og arbeidere som da hadde vanskelige leveforhold i Polen. Den største gruppen av emigranter dro til USA. Etter første verdenskrig slo mange polske intellektuelle seg ned i Paris, og i 1919–1920 emigrerte et stort antall polske gruvearbeidere til Pas-de-Calais.

I første halvdel av det 17. århundre ble polske krigsfanger sendt til Sibir. I perioden 1795–1918 fortsatte deporteringen av polakker fra den delen av landet som da tilhørte Russland. I byen Irkutsk ble det registrert en stor polsk koloni i 1880.

Tallene for emigrasjon og deportasjon før andre verdenskriger usikre, men det er registrert at bare i perioden 1914–1931 forlot om lag 3,6 millioner personer Polen.

Polens befolkning under andre verdenskrig

Før andre verdenskrig var Polen et av landene i Europa med mest blandet befolkning. Av en befolkning på om lag 35 millioner utgjorde polakker 24, ukrainere 5–7, jøder 3,3, belarusere 1,5 og litauere/tyskere om lag 0,5 millioner.

Polen var det landet i verden som led størst tap av menneskeliv under andre verdenskrig. Om lag seks millioner ble drept som følge av krigshandlinger, terror og opphold i konsentrasjonsleirer. Over 90 prosent av landets jødiske befolkning ble utryddet.

Som et resultat av andre verdenskrig mistet Polen 180 000 kvadratkilometer landareal i øst, som nå er deler av Litauen, Belarus og Ukraina. Til gjengjeld ble vestgrensen forskjøvet til Oder-Neisse-linjen, samtidig som den tidligere fristaten Danzig og et område sør for Kaliningrad ble en del av Polen. Dette førte til forflytninger, til dels ved tvang, av om lag ti millioner personer.

Ved endringene av østgrensen i 1945 ble 1,7 millioner polakker og 0,5 millioner ukrainere og belarusere utvekslet mellom Polen og Sovjetunionen. I de tyske områdene som ble overtatt av Polen i 1944–1945, bodde det før krigen 8,5 millioner mennesker, overveiende tyskere. Størstedelen av den tyske befolkningen flyktet eller ble utvist. 2,5 millioner polakker flyttet til området fra de sentrale og østlige delene av Polen, og fra de litauiske/belarusiske og ukrainske områdene som Polen måtte avstå til Sovjetunionen.

Av det fåtallet tyskere som ble igjen, har en stor del senere forlatt Polen, særlig etter at landet fra 1976 gikk med på en avtale som innebar repatriering av størstedelen av den tyskættede befolkningen over de neste 10–15 årene. Men det bor fortsatt et betydelig antall som føler seg som tyskere i Polen, særlig i det tidligere Schlesien. Polen forpliktet seg i 1991 til å respektere minoritetenes språklige, kulturelle og religiøse identitet.

Utvandring og innvandring etter andre verdenskrig

De fleste av jødene som overlevde andre verdenskrig, har emigrert. Således var det under kommunismen, men spesielt i årene 1956–1957 og 1968–1969 en omfattende emigrasjon av polske jøder, spesielt til USA og Israel. Resultatet er at det i dag er i underkant av 10 000 jøder bosatt i Polen.

Etter at Polen ble medlem av EU og en del av EØS 1. mai 2004 tok om lag 2,3 millioner polakker arbeid i andre EU/EØS-land. I Storbritannia økte antall polakker fra 69 000 i 2004 til 1 021 000 i 2017, men resultatet av folkeavstemningen om Brexit i 2016 var at mange polakker besluttet å returnere til Polen. I juni 2021 var antall polakker i Storbritannia redusert til 696 000. Om polakker i Norge se artikkelen Polens forbindelser med Norge.

Totalt sett regner polske myndigheter med at mellom 15 og 18 millioner polakker/personer av polsk avstamming bor i utlandet. Den største gruppen er i USA. I Chicago bor det en polsk koloni på omlag én million personer.

Antall utenlandske statsborgere som arbeidet i Polen, økte med 35 prosent i 2019 og utgjorde da vel 800 000 personer. Tre firedeler var fra Ukraina. De fleste har ikke innvandret. I lys av Polens relativt sterke økonomi regner polske myndigheter med en viss innvandring fra land i Sør-Europa i årene framover. Etter flyktningstrømmen til Italia og Hellas i 2015 besluttet den polske regjeringen høsten 2015 å ta imot 5000 av disse flyktningene, se artikkelen Polens utenrikspolitikk.

Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har 14 741 500 ukrainere krysset grensen til Polen siden Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022. Av disse søkte 1 640 510 om midlertidig beskyttelse i Polen og 956 635 bor nå som flyktninger i Polen (Data per 15. desember 2023).

Befolkningsmønstre

Wrocław
Wrocław er Polens fjerde største by, og den største i den vestlige delen av landet.
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Befolkningstettheten er størst i de industrialiserte strøkene i sør og den midtre delen av landet, lavest i nordøst og nordvest. Hovedstaden Warszawa har 1 794 532 innbyggere (2022). Warszawa er den eneste polske byen med mer enn én million innbyggere. Andre byer med et folketall i 2021 på mer enn 500 000 var: Kraków (800 653), Wrocław (672 929), Łódź (670 642) og Poznan (546 859).

60,2 prosent av befolkningen bor i urbane strøk (2022). I bare fire av landets 16 fylker er det flere som bor i rurale strøk enn i urbane strøk. Det er følgende fire fylker i sør og sørøst: Podkarpackie, Świetokrzyskie, Lubelskie og Lillepolen (Małopolskie).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg