Den ortodokse St. Johannes-katedralen i Ploieşti. Bildet er fra 2008, da arbeidet med å bygge en ny og større kirke til erstatning for den gamle fra 1800-tallet, pågikk, jfr. stillasene rundt kuppelen. Det høye tårnet (55 meter) er fra mellomkrigstiden og vil bli beholdt. Foto: Ricardo Barquín Molero, tilgjengelig via Flickr.

.
Lisens: fri

Et B-24 Liberator bombefly i lav høyde over oljeraffineriene i Ploieşti under raidet 1. august 1943.

.
Lisens: fri

Ploieşti er en by i Romania, 60 kilometer nord for Bucureşti, med 223 900 innbyggere (2020). Dagens skrivemåte ble innført etter andre verdenskrig, den tidligere formen var Ploeşti.

Næringsliv og kultur

Byen er administrasjonssenter for fylket Prahova og ligger sentralt i landets viktigste olje- og gassfelt. Den regnes som Romanias oljehovedstad og har flere oljeraffinerier. Det første kom i 1856/1857 som et av de tidligste i verden. Betydelige deler av den øvrige industrien har tilknytning til oljen, blant annet kjemisk industri og utstyr til oljeutvinning. Andre industrigreiner er tekstil-, bygningsvare- og næringsmiddelindustri.

Ploieşti har landets eneste oljemuseum, foruten en rekke andre museer, teater og filharmonisk orkester.

Historie

Ploieşti ble grunnlagt i 1599. De første århundrene var byen preget av håndverk og handel, fra 1800-tallet i stigende grad av oljeutvinningen. I mellomkrigstiden, da Romania var Europas nest største produsent av olje (etter Sovjetunionen), foregikk mye av utvinningen og raffineringen i Ploieşti-området.

Andre verdenskrig

Under andre verdenskrig ble Ploieşti utsatt for kraftige allierte bombeangrep. Byen hadde da cirka 90 000 innbyggere. Bakgrunnen var den store betydningen rumensk olje hadde for den tyske krigføringen. Selv om Romania formelt var nøytralt inntil landet sluttet seg til Aksemaktene i november 1940, var det tysk militært nærvær i Romania alt fra oktober 1940, blant annet for å sikre oljetilførslene.

Storbritannia la tidlig planer for å redusere tilgangen av rumensk olje til tyskerne, blant annet skulle elvefarten på Donau blokkeres. Slike forsøk slo feil. Og planer om britisk bombing av Ploieşti fra baser i Hellas lot seg ikke gjennomføre. I juli 1941 var det derimot sovjetiske flyangrep på Ploieşti, etter at Romania hadde deltatt i det tyske angrepet på Sovjetunionen i juni 1941. Flere oljeraffinerier ble skadet, men de menneskelige tapene var små.

Etter at USA kom med i krigen, ble Ploieşti angrepet av amerikanske B-24 bombefly fra baser i Egypt i juni 1942. Angrepet var mislykket, men førte til at tyskerne og rumenerne styrket luftvernet ved byen. Et større angrep med 177 amerikanske fly fra baser i Libya fulgte 1. august 1943 (Operation Tidal Wave). Mange fly ble skutt ned, og flygerne ble drept eller tatt til fange. Det var også militære og sivile tap av menneskeliv blant tyskere og rumenere. Produksjonskapasiteten på raffineriene sank i denne perioden med 40 prosent. Men reparasjoner gjorde at den bare etter noen uker var oppe på 80 prosent av hva den hadde vært før angrepet.

Det begrensede resultatet og de store tapene av fly og flygere gjorde at flyangrepene ikke ble tatt opp igjen før våren 1944. Da ble byen og oljeanleggene teppebombet fra stor høyde av allierte fly fra baser i Italia, første gang 5. april. I perioden april-august var det en rekke store angrep av denne typen, som oftest med mange hundre fly om gangen, flest amerikanske, men også britiske. Det ble gjort store skader på oljeinstallasjonene, men ofte lot det seg å gjøre å reparere dem helt eller delvis. Produksjonskapasiteten sank likevel til 40-50 prosent.

Da Romania skiftet side i krigen 23. august 1944, opphørte luftangrepene, og kontrollen over oljeraffineriene ble overtatt av sovjetiske styrker. I Ploieşti ble cirka 800 sivile drept og omtrent like mange skadet under den allierte bombingen. 9000 bygninger og mye av infrastrukturen ble ødelagt. 23 000 mennesker ble hjemløse. At ikke flere ble drept, henger sammen med at mange av innbyggerne flyktet til andre og mindre utsatte områder. Blant dem som var igjen, dro mange ut av byen på dagtid og kom tilbake om kvelden fordi det var få nattlige flyangrep.

Etterkrigstiden

Etter krigen startet en omfattende gjenoppbygging foruten etablering av ny industri. Ved folketellingen i 1948 var det 96 200 innbyggere. Det høyeste innbyggertallet ble nådd ved folketellingen i 1992 med 252 700 innbyggere, deretter har folketallet sunket.

Etter kommunismens fall i 1989 ble industrien gradvis privatisert. En rekke virksomheter ble også lagt ned på grunn av dårlig lønnsomhet. Ploieşti har samtidig tiltrukket seg en del utenlandske investeringer, og det er satt i gang en del ny industri, blant annet et Coca-Cola-tapperi.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur:

  • Marin Sorin: The Social Consequences of the 1944 Anglo-American Bombing of Ploiești: A Grassroots Perspective. Central European University, Budapest 2008.

Kommentarer (4)

skrev Yngve Jarslett

Artikkelen gir i siste avsnitt et noe skjevt bilde av hva som skjedde under den annen verdenskrig og gir inntrykk av at selve byen var målet for de allierte angrepene.De store angrepene var mot olje- og gassfeltene, og raffineriene. En viktig del av den tyske krigsmaskinen som fikk opptil 60% av råoljen sin fra dette området på det meste.Jeg er sikker på at det ikke er tilsiktet, men synes man bør være forsiktig med hvordan man ordlegger seg i sammenhenger hvor man kan komme til å sverte de som kjempet for vår frihet, og håper at artikkelen blir skrevet om slik at den reflekterer virkeligheten.

svarte Jardar Seim

Takk for dette nyttige innspillet! Jeg er helt enig i at formuleringene om hva som skjedde med Ploiesti under den annen verdenskrig, med fordel kan suppleres med flere opplysninger for å forstå situasjonen slik den da var. Formuleringene som nå står der, er hentet fra de tidlige papirutgavene av Store Norske leksikon (og sikkert overtatt fra tidligere Aschehougs eller Gyldendals leksikon). Den gangen var det trangt om plassen, det var ikke uten videre lett å få utvidet en kort artikkel om en provinsby i Romania, selv om den hadde hatt krigsbetydning. Nå er det jo annerledes når det gjelder plassen. I løpet av noen dager skal jeg derfor reformulere artikkelen. Håper du blir fornøyd.Med vennlig hilsenJardar Seim

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg