Ploieşti

Under andre verdenskrig ble Ploieşti utsatt for kraftige allierte bombeangrep. Byen hadde da cirka 90 000 innbyggere. Bakgrunnen var den store betydningen rumensk olje hadde for den tyske krigføringen. Selv om Romania formelt var nøytralt inntil landet sluttet seg til Aksemaktene i november 1940, var det tysk militært nærvær i Romania alt fra oktober 1940, blant annet for å sikre oljetilførslene.

Storbritannia la tidlig planer for å redusere tilgangen av rumensk olje til tyskerne, blant annet skulle elvefarten på Donau blokkeres. Slike forsøk slo feil. Og planer om britisk bombing av Ploieşti fra baser i Hellas lot seg ikke gjennomføre. I juli 1941 var det derimot sovjetiske flyangrep på Ploieşti, etter at Romania hadde deltatt i det tyske angrepet på Sovjetunionen i juni 1941. Flere oljeraffinerier ble skadet, men de menneskelige tapene var små.

Etter at USA kom med i krigen, ble Ploieşti angrepet av amerikanske B-24 bombefly fra baser i Egypt i juni 1942. Angrepet var mislykket, men førte til at tyskerne og rumenerne styrket luftvernet ved byen. Et større angrep med 177 amerikanske fly fra baser i Libya fulgte 1. august 1943 (Operation Tidal Wave). Mange fly ble skutt ned, og flygerne ble drept eller tatt til fange. Det var også militære og sivile tap av menneskeliv blant tyskere og rumenere. Produksjonskapasiteten på raffineriene sank i denne perioden med 40 prosent. Men reparasjoner gjorde at den bare etter noen uker var oppe på 80 prosent av hva den hadde vært før angrepet.

Det begrensede resultatet og de store tapene av fly og flygere gjorde at flyangrepene ikke ble tatt opp igjen før våren 1944. Da ble byen og oljeanleggene teppebombet fra stor høyde av allierte fly fra baser i Italia, første gang 5. april. I perioden april-august var det en rekke store angrep av denne typen, som oftest med mange hundre fly om gangen, flest amerikanske, men også britiske. Det ble gjort store skader på oljeinstallasjonene, men ofte lot det seg å gjøre å reparere dem helt eller delvis. Produksjonskapasiteten sank likevel til 40-50 prosent.

Da Romania skiftet side i krigen 23. august 1944, opphørte luftangrepene, og kontrollen over oljeraffineriene ble overtatt av sovjetiske styrker. I Ploieşti ble cirka 800 sivile drept og omtrent like mange skadet under den allierte bombingen. 9000 bygninger og mye av infrastrukturen ble ødelagt. 23 000 mennesker ble hjemløse. At ikke flere ble drept, henger sammen med at mange av innbyggerne flyktet til andre og mindre utsatte områder. Blant dem som var igjen, dro mange ut av byen på dagtid og kom tilbake om kvelden fordi det var få nattlige flyangrep.

Etter krigen startet en omfattende gjenoppbygging foruten etablering av ny industri. Ved folketellingen i 1948 var det 96 200 innbyggere. Det høyeste innbyggertallet ble nådd ved folketellingen i 1992 med 252 700 innbyggere, deretter har folketallet sunket.

Etter kommunismens fall i 1989 ble industrien gradvis privatisert. En rekke virksomheter ble også lagt ned på grunn av dårlig lønnsomhet. Ploieşti har samtidig tiltrukket seg en del utenlandske investeringer, og det er satt i gang en del ny industri, blant annet et Coca-Cola-tapperi.