romersk forfatter, offiser og embetsmann, morbror av Plinius d.y. Tjenestegjorde bl.a. i Germania og Spania, i Roma fra 72. I 79 flåtesjef i Misenum; ved Vesuvs utbrudd drog han ut på en observasjons- og hjelpeekspedisjon og omkom av de giftige gassene etter utbruddet. Ifølge Plinius d.y. brukte han hver ledige stund til studier. Hans nå tapte historiske arbeider, et verk om germanerkrigene i 20 bøker og en samtidshistorie i 31 bøker, var viktige kilder for Tacitus. Bevart er hans Naturalis Historia (Naturlære) i 37 bøker, en slags naturvitenskapelig encyklopedi. Verket er en uhyre rikholdig, men til tider ukritisk ansamling av viten om geografi, zoologi, botanikk (særlig om legende urter) og mineralene (med særskilt behandling av skulptur og billedkunst).
Engelsk oversettelse ved H. Rackham m.fl. (10 bd., 1938–62).