Italiensk landskap, Chianti
Landskap i Toscana, Vest-Italia.

Floraen i Italia er meget rik. Her møtes planter fra Mellom-Europa med så å si hele middelhavsfloraen, og i alt er det kjent nesten 5000 arter frøplanter og bregner. Lengst i sør trives subtropiske palmer, mens toppene i Alpene har fjellflora.

I førhistorisk tid var Italia skogkledd, men allerede i romertiden var skogene rasert til fordel for jordbruk og frukthager, opp til 1000 moh. I fjellene opp til 2000 moh. er det ennå rester av barskog. I Apenninene vokser bøk- og eikeskog med innblandet hassel og andre løvfellende trær. I lavere strøk og i Sør-Italia er det steineik, laurbær- og oliventre og andre eviggrønne løvtrær, foruten pinjer og enkelte andre furuarter, som mange steder setter sitt preg på landskapet.

Flere hundre trær, busker og andre planter er innført i historisk tid og er gått helt inn i floraen: appelsin-, sitron- og morbærtre fra Kina; robinia, agave, kaktus og mais fra Amerika; aloe fra Afrika, og eukalyptus fra Australia. Sypresser er vanlige ved byene og på kirkegårder.

Store strekninger er dekket av maquis (macchia) med jordbærtrær, Pistacia, einer, myrt og tornete planter. På tørre og skrinne steder er det en garrigue-vegetasjon av lyng- og erteplanter med innslag av aromatiske leppeblomster som lavendel- og Teucrium-arter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg