Planteliv i Afrika

Afrikas planteliv kan beskrives som bygd opp av en serie vegetasjonssoner og florasoner med grenser som løper omtrent øst–vest. Langs middelhavskysten er plantelivet av typisk mediterran karakter, svært lik vegetasjonen i det sørligste Europa. Særlig i den nordvestlige delen vokser eviggrønne løvskoger, med oliventrær, korkeik og andre tykkbladete eikearter som viktige tresorter, foruten aleppofuru og andre furuarter.

I de store ørkenområdene i regnskyggen sør for Atlasfjellene og i områdene fra Tunisia, Libya og Egypt sørover, er plantedekket svært sparsomt eller mangler, men ofte med meget karakteristiske, tørketålende plantearter. I oasene er plantelivet rikere, og her dyrkes det også mange kulturplanter, for eksempel daddelpalme.

Omtrent fra 15° nordlig breddegrad til den sørlige vendesirkel finnes den egentlig tropiske vegetasjonen. I de lavere områdene langs Guineabukta og langs de store elvene som renner ut i Atlanterhavet, er det en yppig tropisk regnskog, med eviggrønne løvtrær, overvokst av lianer og med mengder av epifytter. I høyere regioner vokser i fuktigere strøk en subtropisk regnskog eller fjellregnskog, i tørrere strøk savanner. Karakteristiske trearter for savannene, som ellers har en temmelig åpen vegetasjon med mange gressarter, er flere Acacia-arter, og apebrødtreet.

De høyeste fjellene har sin egen, svært spesielle flora som varierer fra fjell til fjell, med blant annet mange store søyleformede Lobelia-arter.

Rundt Cape Town er floraen helt forskjellig fra den i det øvrige Afrika. Plantedekket ligner ved første blikk noe på det man møter i middelhavslandene, med eviggrønne, tykkbladete løvtrær og busker som viktige innslag i vegetasjonen. Planteartene er imidlertid helt andre. Særlig karakteristiske for dette området er arter i familien Proteaceae, samt lyngarter (mer enn 550 arter) i slekten Erica.

Også Madagaskar har en på mange måter særpreget flora og vegetasjon, med en meget høy prosent av plantearter som ikke finnes andre steder i verden (endemiske arter).