Trichoplax adhaerens
Placozoer er de enklest bygde av alle flercellete dyr. De representerer trolig en overgang mellom encellete organismer (Protister) og flercellete dyr.
Av /World Register of Marine Species.
Lisens: CC BY SA 3.0

Placozoer er en spesiell dyregruppe, som sammen med svamper skiller seg i bygning fra alle andre dyr. Placozoene representerer antagelig en overgang mellom encellete organismer (protister) og flercellete dyr.

Faktaboks

Uttale
placozˈoa
Etymologi
gresk ‘flat’ og ‘dyr’

Placozoer og svamper (som begge er egne rekker) betraktes som et eget underrike (Parazoa) av dyreriket, i motsetning til underriket Eumetazoa, som omfatter alle andre rekker av dyr.

Selv om placozoer har vært lenge kjent, vet vi lite om deres biologi. Av placozoer er bare én kjent art, Trichoplax adhaerens, som er 1–2 millimeter i diameter. Man har ikke norsk navn for gruppe eller art.

Bygning

Placozoer er de enklest bygde av alle flercellete dyr. De er av mikroskopisk størrelse, er helt flate og med irregulært omriss. De har ingen for- eller bakside. Kroppen består av to lag epitel-celler med flageller. På undersiden finnes også kjertelceller som skiller ut enzymer. Enzymene bryter ned næringspartikler, som placozoene så omslutter og tar opp.

Rommet mellom cellelagene er fylt av mesenkymaktige celler, men det er ingen egentlige indre organer, som for eksempel tarm, nervesystem eller muskler. DNA-innholdet er det minste som er kjent hos noe dyr.

Levevis

Arten beveger seg ved hjelp av flagellene og skifter form på samme måte som amøber. På hardt underlag glir de bortover overflaten.

Placozoer formerer seg aseksuelt ved deling (vegetativ formering). Dette er observert i akavarier ved at de deler seg i to eller flere deler. Deler av kroppen som mistes, kan regenereres. Kjønnet formering er ikke tilstrekkelig undersøkt selv om det antagelig kan forekomme. Dyrene lever planktonisk for en del av sitt liv, men slår seg etter hvert ned på bunnen.

Forekomst

Placozoer ble oppdaget for mer enn hundre år siden, men er fortsatt lite undersøkt. Det mangler observasjoner om forekomst i deres naturlige habitater. De lever på grunt vann, og er utbredt over hele verden. De er spesielt vanlige i varmere strøk. Dyrene fanges på små glassplater som senkes ned i vannet.

De er visstnok ikke registrert fra Norge. Selv om det inntil nylig bare er kjent en art, nemlig Trichoplax adhaerens, tyder mye på at det egentlig dreier seg om flere arter.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Brusca, R.C. & Brusca, G.J. (2003). Invertebrates. 2nd edition. 936 sider. Sinauer, Massachusetts.
  • Pechenik, J. A. (2015). Biology of the invertebrates. 7th edition, 606 sider. McGraw Hill Education.

Faktaboks

Placozoer
Placozoa
Artsdatabanken-ID
555
GBIF-ID
76

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg