By i Italia, hovedstad i provinsen Pisa, på begge sider av elven Arno, 10 km fra dens utløp i Liguriske hav; 88 400 innb. i bykommunen (2005). Viktig trafikknutepunkt med variert industri. Kanal til havnebyen Livorno. Lufthavn. Stor turisttrafikk. Universitet fra 1343, kjernefysisk institutt.
Pisa var på 1000–1200-tallet et sentrum for arkitektur og kunst i Mellom-Italia, og det er bevart en rekke byggverk fra denne tiden. Blant de viktigste er domkirken, en femskipet romansk basilika (1063–1118) i hvit marmor med svarte inkrusteringer, og, i tilknytning til domkirken, baptisteriet, en rundbygning fra 1100-tallet med en praktfull marmorprekestol av Niccolò Pisano, den hellende kampanile (klokketårnet, se Skjeve tårn) og ved domkirkeplassens nordside den berømte kirkegård Campo Santo. Domkirkeplassen, Piazza del Duomo, er satt på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv.
Pisa het opprinnelig Pisae og ble 180 f.Kr. romersk koloni (Colonia Julia Pisana). Byen stod på høyden av sin makt på 1100- og 1200-tallet, og var da en av de største handels- og sjøfartsbyene i middelhavsområdet. Flåten fordrev muslimene fra Sardinia og Islas Baleares, og deltok i de første korstogene på like fot med Venezia og Genova.
Etter hvert kom Pisa i skyggen av mektige rivaler, og nederlaget ved Meloria (1284) markerte enden på storhetstiden; Genova overtok herredømmet på havet. I 1406 kom Pisa under huset Medici, men så sent som 1494 gjorde byen opprør og var selvstendig i 15 år. Siden ble byen en del av Toscana, og gikk 1860 opp i det nye Italia.