Faktaboks

Uttale
ˈa:kənså:, a:kˈænzəs
Etymologi
fransk variant av Kansas, navn på en sioux-stamme, egentlig quapaw, ‘sønnavindsfolket’
Arkansas (plasseringskart)

Arkansas

Av /Store norske leksikon ※.

Arkansas.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Arkansas er en delstat i USA som ligger sør i landet og grenser til Oklahoma og Texas i vest, Missouri i nord, Tennessee og Mississippi i øst og Louisiana i sør. Den blir forkortet Ark. eller AR, og er også omtalt som The Natural State.

Arkansas har et totalt areal på ca. 137 730 km2 og har 3 011 524 innbyggere (US Census, 2020). Arkansas ble opptatt som den 25. staten i USA 15. juni 1836. Hovedstad og største by er Little Rock.

Natur

White River renner gjennom delstatene Arkansas og Missouri.
.
Lisens: CC BY 2.0

Arkansas består av to geografiske hovedområder. Den nordvestlige delen er et høyland, som deles av Mississippielvens seilbare bielv Arkansas i Ozarkplatået i nord og Ouachita Mountains i sør. Fjellene når opp i 700–800 meters høyde. Sør og øst for høylandet ligger et fruktbart sletteland som ofte er utsatt for oversvømmelser fra Mississippi. På slettelandet er klimaet fuktig og subtropisk, og påvirkes av varme luftmasser over Mexicogolfen.

Befolkning

Littel Rock fra lufta
Littel Rock er den største byen og hovedstaden i delstaten Arkansas.

Av befolkningen regnes 78,6 prosent som hvite og 15,7 prosent som svarte/afroamerikanere – mot 25 prosent i 1860. 8,3 prosent er av spansk herkomst (US Census, 2020). Den afroamerikanske befolkningen er i majoritet i områdene langs Mississippi, mens Ozarkplatået har en tilnærmet hvit befolkning. Litt over 56 prosent av befolkningen bor i byer eller tettbygde strøk. De største byene er hovedstaden Little Rock med 202 591 innbyggere, Fort Smith med 89 142 innbyggere og universitetsbyen Fayetteville 93 949 innbyggere (US Census, 2020).

Arkansas velger to senatorer og fire representanter til den føderale kongressen i Washington D.C.

Næringsliv

Selv om næringslivet i Arkansas ikke lenger domineres av jordbruk, spiller jordbruket fortsatt en stor rolle. Delstaten er den største såvel risprodusenten som kylling- og kalkunprodusenten i USA. Staten er også USAs tredje største bomullsprodusent.

Omtrent halvparten av arealet er dekket av skog (eik, hickory, sypress), noe som gir grunnlag for en omfattende skogsdrift og treforedlingsindustri. Den øvrige industrien har vist en sterk stigning i de siste årtier og er særlig knyttet til foredling av jordbruksprodukter og delstatens egen mineralproduksjon. 95 prosent av USAs bauxitt utvinnes i Arkansas, som også er den største produsent av brom og vanadium. Arkansas har dessuten stor industri knyttet til olje og naturgass. Verdens største detaljhandel – Walmart – har sitt hovedkvarter i Bentonville, Arkansas. Staten har en stor turisttrafikk til de mange kurstedene med varme kilder.

Arkansas stod i 2021 for 0,63 prosent av USAs samlede brutto nasjonalprodukt, 34. mest av statene i USA (U.S. Department of commerce, 2021).

Oktober 2022 var den sesongjusterte arbeidsledigheten i Arkansas på 3,6 prosent, mot 3,7 prosent på landsbasis. Dette var en nedgang fra 3,4 prosent året før og toppnoteringen på 10 prosent i april 2020 (Bureau of Labor Statistics, 2022). Denne toppen er historisk sett kun slått av mars 1983.

Historie

Arkansas var befolket av nordamerikanske urfolk, blant annet quapaw og stammer innen caddo og osage, som kjempet mot de første europeere som utforsket området. Blant de første var spanske Hernando de Soto i 1541, og franskmennene Jacques Marquette og Louis Jolliet i 1673. I 1681 gjorde Robert La Salle og Henri de Tonti en omfattende reise i området, og de Tonti opprettet Arkansas Post øst i nåværende Arkansas som den første kolonien i 1686. I 1762 avstod Frankrike området til Spania, men fikk det tilbake i 1800.

Arkansas utgjorde en del av kolonien Louisiana, som Frankrike (Napoleon) solgte til USA i 1803 (Louisiana-kjøpet). Området ble skilt ut som eget territorium 4. juli 1819. I årene som kom var slaveriet en sentral sak i territoriets politikk og fremtid, der folk i de vestlige områdene – hvor det var utstrakt bomullsdyrking – var for slaveri, mens befolkningen i de mer kuperte områdene i vest, hvor annet jordbruk dominerte, var motstandere. Da administrasjonen i Washington i 1836 endelig aksepterte Arkansas som USAs 25. stat opptatt i unionen i 1836, ble den unionens 13. slavestat – stater der slaveri var lovlig med visse begrensninger.

Arkansas trådte ut av unionen igjen i 1861 og sluttet seg til Sørstatskonføderasjonen, hvor staten med sin kontroll av Mississippielven var en viktig partner. Etter den amerikanske borgerkrigen ble Arkansas gjenopptatt som stat i unionen i 1868. Staten opprettholdt helt til 1957 et strengt raseskille, blant annet innen skolesektoren, og det var først i 1959 at alle skoler var åpne for alle.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg