sovjetisk geistlig, patriark av Moskva og leder for den russisk-ortodokse kirke fra 1970. Tok navnet Pimen da han ble munk 1927; ble ordinert 1930 og tjenestegjorde deretter som prest i 20 år. 1949–54 ledet han klosteret i Pskov, og ble 1954 utnevnt til abbed for klosteret i Sagorsk. Han ble biskop i 1957, erkebiskop og medlem av Den hellige synode 1961. Metropolitt av Leningrad 1961–63, av Krutitsi og Kolomna 1963–70. Ved Aleksejs død i 1970 ble Pimen fungerende patriark, og ble valgt til embetet av konsilet 1971.
Pimen ble særlig kjent for sin innsats i fredsarbeidet, bl.a. som medlem av Verdensfredsrådet (World Peace Council) fra 1963. Den russisk-ortodokse kirke viste økende økumenisk interesse under Pimens ledelse, men hans største innsats lå kanskje likevel i arbeidet med å bringe skismatikere tilbake til ortodoksien og for å skape enhet og samhold mellom ulike religiøse grupper i Sovjetunionen.